...er heldigvis vanskelige å motstå. Når det ÅPENBARER seg en halvmeter med ubrukt lekker puddersnø over store flater, så skjønner du vel at jeg bare må...Altså ikke den engelen som er på bildet her, da. Den laget jeg i kun 15 cm dagenderpåpudder i Nyksund som en illustrasjon nå. Jeg mener snøengelen i går ettermiddag.
Det kom enormt med snø i Øksnes på null komma svisj. En hel gårdplass var urørt. Superferskt pudder. Da er det ikke så nøye om jeg har ullgenser som all snøen sitter fast i. Snusfornuften forsvinner som ånd i en fillehaug og lekelysta overtar friskt og freidig.
Ååhhh, kan du tenke deg noe så herlig som å falle bakover å bli tatt mjukt i mot av et lag deeeeiiiiliiig snøpudderbomull? Det kunne jeg.
Jeg lot meg falle bakover i salig henrykkelse og leken forventning.
Det sa "BOMP" da jeg falt til bakken. Gjennom pudderet. Så lang jeg var. En diger sky superlett snø forsvant i lufttrykket under meg og havnet umiddelbart oppå meg. "Huhhh..." - du vet sånn lyd vi lager når lufta blir lett banket ut av kroppen et lite sekund. Det ble kaldt i ansiktet, og jeg åpnet øynene og så kun kvit snø.
Så begynte latterboblene. Klarte ikke stoppe. Du vet sånn latter som er litt teit å le hvis du må veldig, veldig tisse. Naturlig magemuskeltreningslatter. Klarte til slutt lage engelen. Den ble skikkelig djup der nede i pudderet et sted. Kom meg til slutt opp, også, tross latteren.
Kult å være sitt eget muntrasjonsråd, ikke sant?
Lenge siden du laget snøengler, eller....?
1 kommentar:
Førr ei hærlig historie. Den høyna livsgleden min ennu et hakk :D
-Linda
Legg inn en kommentar