Tomme tanker svirrer rundt omkring

Hallo? Er det noen der ute som ikke har en eneste fordom? Som er helt bombesikre på at de aldri lager tanketing om folk? Tanketing om personer de egentlig ikke vet noe om? For den eneste vi kan vite noe om, er oss sjøl. Vi kan jo ikke vite noe om alle de andre?
Er det noen som med hånda på hjertet kan si at de aldri snakker til andre om tanketingene de så ”uvitende” lager? Så fint! Da starter de jo heller aldri ”rykter på bygda”? Kremt…åh, det er ikke alltid helt slik, nei?

Ja, det er mange skjulte måter å lage tomme tanketing på. En varm sommerkveld for noen år siden ringte jeg til et trivelig vennepar som har tre barn. Han tok telefonen. Hun var ute. Jeg kom da med min eplekjekke-litt-vitseaktige, men selvsagt meget korttenkte konklusjon: ”Jasså, du er barnevakt i kveld!?!” ”Du, Berthe” - svarer han sindig - ”det er UNGA MINE. Jeg er vel ikke barnevakt for mine egne unger!”

Ooups, der gikk jeg rett i baret, gitt! Som en slapp fis av en nyttårsrakett, sank min eplekjekke tone til jorden. Helst under jorden. Jeg ønsket det usagt. Jeg fikk heldigvis min egen fordomsfullhet midt i fjeset. Og det hadde jeg jammen godt av! Han var en klok mann. Utrolig grei og våken, som svarte slik han gjorde. Han lærte meg MYE på et øyeblikk der!

Helt umerkelig sniker samfunnstanker seg inn i oss. Samfunnstanker som har mer preg av båssetting, korttenkthet og ubegrunnede fordommer, enn av åpen romslighet og varme. Tenk, hvor frekk jeg egentlig var mot pappaen til de tre små englene! Vi er fortsatt gode venner og ler jo godt av idiotutsagnet mitt i dag, men jeg kan ennå være flau – inni meg. Over å være så til de grader avslørt som korttenkt fordomsfull stut. Godt at vi kan slutte med slike tanker, når vi skjønner at det er bare tull vi holder på med.

Hvor ofte tror vi at vi vet noe om noen? Helt uten at vi tenker ordentlig etter. Bare på grunnlag av slike inngrodde kjønnsrolletanker jeg gikk i baret med - og selvsagt alle andre inngrodde tanker om livet og om mennesker. Tanker som umerkelig har sneket seg inn og sitter som tåkedotter i hjernen vår. Hvis du ser to gode venner møtes til trivelig lunsjprat på kafè, har du da tenkt tanken om at: ”Jasså - noe på gang?” Og blir det ikke veldig lett ubegrunnede rykter hvis noen sitter på et fang, eller smiler en gang for mye?

Åååh, vi er så gode på å lage nesten usynlige tankefordommer. Det kryr av dem. Ser du noen på butikken på dagtid, så er de jo ”sikkert sykemeldte, ikke sant”? Men visste du at vedkommende faktisk akkurat har skiftet jobb og har kveldsvakt denne uka - eller kanskje avspaserer i dag. Åååh, vi er så utrolig lettlurte inni oss! Eller kanskje er det bare meg?

JAAA til å slutte å lage tomme tanker som svirrer rundt omkring! Og JAAA til å tenke før jeg snakker! Hvorfor ikke, forresten?

(Foto viser et av mine malerier.)