Ei venninna, og medarbeider, er allergisk mot kaffe. Faktisk. Kaffe.
Eller koffein.
Hun går omkring med en button som lyder «Add no coffein». Det er ikke energien hun frykter, ei heller den store skjelven over for store doser, selv om det også er slitsomt. Nix. Det hun ikke vil oppleve er den reine onskapen som syder ut av henne ved inntak av kaffe.
Min venninne er nemlig svært mild. Vel, hun har lyst til å være mild. Mmmild. Som ei sild, he, he. Hun er egentlig ikke det. Men, har relativt god selvkontroll. Helt til hun drikker kaffe. Og går fatalt av skaftet. Dette er slikt jeg ler av, men som hun sikkert ikke syns er så morsomt.
En gang vi jobbet intenst mot slutten av en premiere syntes hun nemlig det var en god idé å drikke et-par esspresso, for å holde ut en sen og travel kveld.
Allergien slo ut; selvkontrollen var ute og flaug med måsen, og alle fikk lide! Det sydet og glødet av hva man på godt trøndersk kan kalle «shear bitchiness». Og da alle innen en radius av en kilometer hadde fått passene påskrevet i en slik grad at de nesten tok fyr idømte hun seg selv husarrest. Dermed måtte hun melde arbeidet pass likevel, og møtte flau opp neste morgen.
Dette mmmiiilde vesen. Knis.
Selv har jeg en lei rødvinsallergi, men, det kan vi ta en annen gang?
(Gjesteskribent Siri Therese Thuen fra Tromsø)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar