Sensommerkveld

Hysj, stans opp litt

Hvis du er stille

kan du høre sommeren summe svakt

Jeg vet det

Enda en grå kveld

Men kom ut litt

Få regn i håret

Det er en av de siste julikveldene

Med lysegrått lys og våt jord

Hysj, kan du høre humlene humre

Kan du høre biene surre seg svimle

mellom bringebærblomstene

de summer en sensommersang

Og ser du, ser du nattsvermerne som

Tar kveldens siste dans 

rundt de vakre syrintrærne

i hagen vår?

Marianne Lovise Strand, 26. juli 2012 

Himmelpoesi Himmelpoesi Himmelpoesi

Jeg sitter høyt over havet

Langt under himmelen

Svever jeg

Og jeg trives blant skydottene

Under det blå.

Over det blå

Midt mellom

Hav og himmel

Tekst og foto: Marianne Lovise Strand

Jeg hadde tenkt...

Jeg hadde sett dig lenge,
der du kom
for alltid vet jeg det,
når du er nær.
Og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare deg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømmer skulde som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt..
men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil,
jeg vet så meget om da ksjønte jeg at planen ikke gikk
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn,
vi bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi
RUDOLF NILSEN (1901-1928)

Jeg fikk en bok av en god venninne her om dagen. En god venninne som vet å finne de riktige ordene. Boka heter 101 norske kjærlighetsdikt, og er en antologi ved Olav Foss, utgitt i 1997 på LIttera forlag. Min venninne fant den på en bruktbutikk. Noen hadde levert fra seg kjærlighetsdiktene, lagt dem på hylla. Så plukket hun dem opp. Og gav den til meg. Nå deler jeg ett av diktene med dere. Det får meg til å minnes en sang jeg hørte på radioen i barndommen, og jeg husker at pappa også likte den. Jeg hadde tenkt... Ja og nå deler jeg. Versegod - her er det fine diktet til den gode Rudolf Nilsen, tenk han ble bare 27 år gammel. Men i minnet vårt lever han og alle andre som har gått bort videre. Det er godt. Fordi diktet hans, minner meg om pappa. Sånn kan glede spres. Det er bare en av mange måter å spre glede på. Jeg liker når glede spres. Og jeg liker å spre glede. Prøver å gjøre det flere ganger daglig. Smil er gratis, og gleden er også helt uten prislapp. Men likevel ubetalelig :) God helg alle sammen, vi hilser søster September velkommen :) Marianne Lovise Strand

Himmeltårer

 Himmeltårer

En ny dag våkner

vår sorgtunge visshet husker 

Himmelen gråter

Tårene for alle oss

som ikke forstår

som ikke har ord

En elv av sorg

En flom av fortvilelse

Himmelstråler

En ny dag vil våkne

vårt sorgtunge hjerte vet

Og vi gråter med

alle som har mistet

alle som har opplevd

Holder hender med håp

ubegrenset omsorg

og en bønn om fred

Marianne Lovise Strand, 

Sortland, 25. Juli 2011

La dagen bli DIN beste dag !

Du har nettopp fått tildelt en ny dag - grip den vakkert.

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Vår beste dag

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag

Solen løfter sin trompet mot munnen.

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;

Denne dag kan bli vår beste dag!

Stien som vi gikk i går er like ny,

Hemmelig som ved vårt første morgengry;

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,

Hør, maneten stemmer sine strenger.

Løfterik er tonen i et fiskevak,

Denne dag kan bli vår beste dag!

Fjorden vår er like ny og blå og blank,

Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er grått,

Natten nynner over fjerne åser.

Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,

Mer, kan hende, enn vi har forstått,

Månen over tun og tak er like ny,

Men tier stille om vårt neste morgengry.

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

(TEKST ERIK BYE )

Jeg ønsker deg en vakker dag - ta løpefart og spring inn i den.

Eller bare sitt og kjenn etter hvor god den kan være.

Marianne Lovise

Se oftere mot nord

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel

Gå mot vinden, klyv berg.

Se mot nord.

Oftere

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

Tusen takk til Rolf Jakobsen.

Marianne Lovise Strand vil gjerne dele det fine diktet ditt med alle :)

Lavmælt

Ord.... (Foto:Marianne Lovise Strand)

Ord

bare små

små ord

og lavmælt

nesten uten pust

for oss

som brukne strå

ord uten lys

og nesten uten form

ord som hos trær,

små halv-ord

som i søvn

for oss

Mellom alt det store

små, små ord

å gjemme bort

på baksiden av en hånd

og ved din øreflipp

små ord

helt uten lys

som dyr og gress

ROLF JAKOBSEN

Poesi

Illustrasjonsfoto:Marianne Lovise Strand

Jeg vil at vi skal gå under

Forlate gatelys, trafikk, og mennesker for godt

Vi går under, vi går hjem

Mørket mitt og lyset deres

Her oppe blir vi aldri sett

Historiene våre vil aldri bli fortalt

La oss heller gjemme oss.

I stillheten skal vi sove som om vi er døde, med ørene mot grottegulv.

Vi skal drikke oss fulle på nektar fra underjordiske blomster

Lese egenskrevet poesi til hverandre i lyset fra sankthansormer

Ordene som ingen andre så

Dele dunkle og stumme drømmer

Danse i haller av stein

Neglene våre blir solide som bark

Vi får nattsyn

Små nettverk av røtter vil vokse under huden vår som blodårer

Det samme vannet vil renne gjennom røttene våre

Vi blir endelig søstere.

Av Lisa Cecilia Elstad Rehnlund

Tanker rundt årsskiftet

Starte på nytt

Kronblader bitte små

ennå ikke ferdigvokst

klynger seg stramt

rundt kjernen av livskraften

innerst i blomsterknoppen

-

Inni blomsterknoppen

er litt som menneskekroppen

til de engstelige vesen blant oss

Der er åletrangt og bittesmå kår

for utfoldelse og vekst

-

Hvis èn fot tråkker på gassen

og èn fot på bremsen

samtidig

er det ikke rart at vi

blir utbrent og lukter svidd

Ikke rart i det hele tatt

-

Kan vi parkere en stund

ruse motoren forsiktig i fri

før vi starter helt på nytt

myk overgang i cluchlamellene

ny fløyelsaktig flyt

-

Ta foten av bremsen

starte i første gir

la stramheten rundt kjernen

få løse seg opp

gi kronbladene plass

til å folde seg ut

-

Kjøre turtallet i harmoni

med drivstofftilgangen

motorens kapasitet

forholdene på veien

god oversikt alle veier

-

Naturligvis går det an

Det går fint helt sikkert

Det blir jo vår hvert år

November

November på Kleiva i Sortland (Foto:Marianne Lovise)

November

Flyet

tegner

parallelle rosa streker

på novemberhimmelen

Ja, to streker

under Svaret

Men spørsmålet

er åpent

som himmelen

Havet kledt i blåblek kjortel

for anledningen

Bak fjellene

ligger Sola

og ser dagen an

Marianne Lovise :)

En gjenganger av de beste

Rolf Jacobsen har skrevet dette fantastiske diktet. Det har kommet min vei flere ganger de senere årene. Og i dag hadde Anne Sofie sendt det til oss som en takk for det vi legger ut på Kaffelatter.

Jeg bare MÅ legge det ut til dere, så klart! Nyt dette vakre uttrykket for livets storhet:


Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
- hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er det bare begynnelsen
- til deg selv.

Ei likning

En av mine foreldres omgangsvenner helt tilbake fra 70-tallet skrev dette diktet for lenge siden. Jeg har hatt det med meg på flyttelass etter flyttelass og tatt vare på det i mange, mange år. I dag ringte jeg og spurte om jeg kunne få legge det ut til glede for flere, og jeg fikk ja! Diktet sier meg mye om livskraft...

Himmelriket
er likt eit lite barn
som tok ei gråhåra løvetann
og bles frøa for alle vindar.

Nokre frø fall
i grus og pukk
og ein 10 tonns vegvals
klemde dei flate
under svart glovarm asfalt.

Då 3 bilvårar var køyrde
stakk det opp ein linn maidag
7 tirande gule hovud
som 12 humler
kappast om i yr glede
over nytt søtt liv.

Skrevet av Oddbjørn Hustad

Junikveld

Ikke glem å se etter.(Foto:Marianne L. Strand)

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster..

Å, flytt deg nærmere inntil meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Dette skjønne diktet er skrevet av Hans Børli
Lagt inn av Marianne Lovise Strand

Flopp

Blippeti blopp, en diger flopp?
Nei, det er bare jeg
som vil ta ut en propp!

Du vet den der propp
som gjør stans og stopp
på at livet går opp i opp.

Jeg er klar for å holde opp
med å være en treig sopp
som lager ny og ny propp.

Åh - herlige
vakre vidunderlige
lekne og underlige,
hvor vil det hen
dette livet jeg lever?

Fri for propp
flyter jeg
uten stopp.

Blir livet bedre nå,
må jeg ha flatbrød attåt...

Latter....
pluss kaffe = kaffelatter

Jeg vil lage et dikt
om kaffe og latter
Jeg er en dame
som sitt her og skratter
Jeg vil lage et rim
smøre på litt prim
Jeg vil også ha kaffe
og så vil jeg daffe,
ja virkelig slaraffe...

Marianne Lovise Strand

Den jordiske kjærligheten

(Foto:Marianne L. Strand)

Kjærleiken gjer våre lemer tunge
som om vi nettopp steig opp av havet

Kjærleiken gjer våre lemer lette
så vi kjenner oss i slekt med fuglane

Kjærleiken kaster oss fra seg utbrukte
slik at vi anar kva døden er

Kjærleiken lærer oss å tru
at vi ser det inste lys i livet

Drepande og livgivande er kjærleiken
Eitt med den høge SOL!

Fra Marie Takvams diktsamling "Falle og reise seg att" fra 1980
som dukket opp på et loppemarked nyss.

Innlagt av Marianne Lovise:)

Spor

Til minne om fiskere omkommet på havet utfor Andenes

Spor

Båtan stevna ut fra land

mannskap sjænka med litt dram

Mørke skya i mot nord

men allikavel, full ut-ror

Året det va 1821, dagen 6.februar

tøffe daga førr en feskar

Havet gir - og havet tar

Han kom norrana med han, med styrke orkan

30 mann kom sæ ikkje i land

Storskaden ramma så hardt og brutalt

enken fikk ikkje gjelda betalt

Vi fikk 100 farlause barn

i en og samme orkan

Går det an?

Forlis og uløkke følge i feskerans spor

det har vært fakta her vi bor

Mange e dæm som har møtt si grav

i detta ville, men gode hav

som skjenka oss rikdom og gode kår

gjennom fleire hundre år

Tida går.....

Vi står han a, det va det de sa

Og sånn har de fulgt de gamle spor

de feskeran som nu e ombord

Med bedre båta og kvotefangst

har feskarkjerringa fått mindre angst

Må Andnes bli den gode havn

der kvær en feskar kjæm trygt på land!

.

Edel Skogvoll

Når vi sover

har måsene fest på jordet
danser kråkene på campingbordet
sitter spurvene klare
er harene ufattelig snare

Når vi sover
lister lammene seg ømmere
snurrer sommerfuglene skjønnere
gror gresset grønnere


Grønnere enn hvor da?
Grønnere enn på den andre siden, min venn

(nattord, Marianne Lovise )

Her er en liten sak

...som jeg skrev for snart 20 år siden :O)


en dag i tidenes morgen
tenkte vi ikke
tanker
av kvernhuskaraktér

mat og daglige smågleder og sorger
var aktuelle
forekomster i livets
korte løp

nå tenker vi og forstår
og tiden løper
med raske steg
opp og ned blånene

et sted på veien
glemte vi kosen
og gleden
vi kjøpte lykken
i hesblesende tempo
og fant ut sannheten
da det var for sent

livskvalitet er et banalt
ord
men hvem sa vi ikke
hadde lov...

Jeg vil

(Foto:Marianne Lovise Strand)
Jeg vil dele gleden min med deg
når jeg ser fjorden glitre utenfor mitt vindu
når jeg drikker nykokt kaffe med en flik av sjokoladesmak
når jeg ser at sola smelter fram stadig nye centimeter med barmark
når jeg ser de første krokusene stikke opp av snøen
når jeg mottar vårens første hestehov av min datter

Og jeg vil være der for deg
når du forteller om dine sakte dager
når du forteller at du har sett tjelden komme tilbake
når du sier at sjura er begynt å bygge reir
når du sier at måsen har begynt igjen
når du spør om middagen var god


(Marianne Lovise Strand)