Hva er egentlig lengsel? Kan man lengte etter et land man bare har besøkt et par ganger?
Jeg er overbevist om det. Jeg har vært to ganger i Italia. Og en del av meg lengter tilbake dit. For å oppleve mer. Som om jeg har fått en liten bit sjokolade... og resten av den ligger der på vent, reservert for meg. Den første gangen jeg dro til Italia fikk jeg oppleve gårdsturisme i Toscana. Agriturismo, som det kalles. Da vi dro sa vi at vi skulle komme tilbake. Det kjennes fortsatt slik ut, fem år etter. Jeg husker at vi tenkte, da vi så de grønne åsene. Det ligner på Vesterålen, det er så grønt i Vesterålen også. Vi så beitende sauer mens bussen snirklet seg opp bratte fjell og gjennom dype daler. Vi visste at gode måltider, god vin og god prat ventet på oss hver kveld. Nye verter, men gode smil og mye latter. Glede. Varme. Fremmede ved bordet, som vi gradvis ble mer kjent med. Å prate med et nytt menneske gir nesten alltid rom for refleksjoner og nye tanker. En fantastisk guide fortalte levende om alt vi passerte på vår vei. En dag kjørte vi forbi barndomshjemmet til Andrea Bocelli. En sanger jeg holder meget av.
Han har en gripende historie.
http://www.youtube.com/watch?v=rOC9GqbNHlQ&feature=PlayList&p=DC280E6AF0D2097A&index=3&playnext=3&playnext_from=PL
Den andre gangen var jeg i Umbria. Også denne gang omgitt av fremmede mennesker. I et 1000 år gammelt munkekloster. Munkene var ikke der lenger. Frans av Assissi hadde en gang bodd en natt på klosteret, og hatt en stor, hellig opplevelse der. Vi dro til hans by, Assissi, for å få vite mer. Vi skrev og skrev... ordene kom lett der inne under de høye takhimlingene.
Verden fantes bare der. Vi var i verden. De fremmede ble etter hvert også venner, noen mer enn andre. Delte ord. Delte musikk. Delte latter. Det er godt å reise bort og komme tilbake å kjenne at det er godt å komme hjem. For å få akkurat den følelsen er man nødt til å reise bort i ny og ne.
Jeg har en god film å anbefale hvis du ikke har mulighet til å reise akkurat nå.
Motorsykkeldagbøkene. En dag må jeg også til Sør-Amerika, kjenner jeg...
Har du ikke lyst å se film heller kan du reise i ditt indre. Det er helt gratis:)
Godnatt fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar