Søndag spilte en av Irans største kvinnelige sangere, Mahsa Vahdat, her i Sortland kino.
Med seg hadde hun to dyktige musikere, og Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted.
Magiske øyeblikk oppstår noen ganger, og etterpå er det ikke alltid så lett å forklare til andre hvorfor det føles så spesielt. Men jeg skal prøve.
Ute var det kaldt og klart. Kaldt var det også inne i kinoen, for noen har åpenbart glemt å skru opp varmen til konserten. Men musikk kan smelte hjerter, på linje med god poesi.
Vi satt med ytterjakkene på, smilende. Vi lyttet og så.
En buss med store og små iranere hadde tatt turen helt fra Borkenes for å oppleve dette. De visste hva de gikk til, og begeistringen var til å ta å føle på. De beundret, de knipset og klappet.
Mange av oss vet ikke hvor stor poeten Hafez er for det iranske folk. Mange av oss vet ikke at hans poesi brukes ved siden av Koranen, og at når viktige livsvalg skal gjøres slår man opp i boka for å finne råd fra Hafez. Det brukes til bryllup, når et barn blir født, når noen er engstelige eller hvis de skal ut på en reise.
I vinens speil
En vakker og tankevekkende konsert, som berører dem som opplever den.
Slik sto det i forhåndsomtalen.
Dikt av mystikeren Hafez, persisk poesi sin største juvel, ble fremført på originalspråket av sangerinnen Mahsa Vahdat, og resiteres på norsk av Erik Hillestad. Konserten vil vise et Iran de fleste av oss ikke er kjent med - svært annerledes enn medienes stereotypier.
Jeg lærte noe nytt på denne konserten. Mange av salens seter var ledige, altfor mange. Men Mahsa viste en dyp takknemlighet, det føltes som hun så på hver og en av oss. Og blikket hennes gjorde opplevelsen ekstra verdifull.
Jeg opplevde også en sterk samhørighet mellom musikerne på scenen, og den dyktige Erik Hillestad som med stødig og god røst oversatte til norsk.
Tonene nådde hjertene våre fra første stund. Og det å ikke forstå språket er noen ganger en fordel. For da er det hjertet som lytter, og flere ganger fikk jeg gåsehud. Så mange sterke øyeblikk. Det var flere iranske barn blant publikum, og vi hørte dem tidvis godt gjennom konserten. Men det var akkurat slik det skulle være, lydene fra barnelatter og barnegråt blandet seg med instrumentene og sangerens fantastiske stemme. Selve livet, tenkte jeg. Vi skal ikke stoppe barn fra å være barn. De fikk lov til å være seg og ikke en gang tenkte jeg at det var forstyrrende.
Bak meg satt en nydelig iransk kvinne, og øynene hennes strålte mens hun klappet og sang med. Å se slik beundring fikk meg til å skjønne hvor viktig poeten Hafez er, og hvor stor sangerinnen framme på scenen i Sortland gamle kino er.
Underveis fortalte Erik Hillestad oss hvordan Hafez lever med det persiske folk. Og publikum ble oppfordret til å komme fram hvis de ønsket å få opplest et dikt fra boken "I vinens speil ".
To damer gikk fram, og han leste. Det var et sterkt øyeblikk. Men igjen - det er vanskelig å formidle hvor magisk det var.
At Mahsa hadde sin fødselsdag på turneens siste stopp, her på Sortland, gikk heller ikke upåaktet hen.
Etter at de hadde framført en fantastisk konsert, en reise i lyd og tekstbilder, og et ekstranummer, reiste publkum seg og sang bursdagssangen til henne. Først på engelsk og så på hennes eget språk.
Gleden fylte øynene hennes. Og etter konserten arrangerte hennes folk en liten bursdagsfest med "Kvæfjordkake" kaffe og fargerike ballonger.
Jeg er glad for at jeg ikke gikk glipp av alt dette.
Nå vil jeg lese Hafez poesi, og heldigvis har Erik Hillestad oversatt 100 av hans dikt til norsk sammen med Mahsa.
Boka er utsolgt, men jeg skal prøve å få tak i den. http://www.fpress.no/index.php?ID=Bok&counter=253
Hvis vi er flere som etterlyser den, kommer det kanskje ut et nytt opplag.
Ha en fin tirsdag. Jeg vil også gi dere en sang med denne dyktige iranske kvinnen.
http://www.youtube.com/watch?v=k303cYSJFRo
Jeg er så glad for at vi opplevd dette sammen.
Marianne Lovise
