Totalt antall sidevisninger

tirsdag 3. februar 2009

Ikke mist panikken!


Uansett hva du enn gjør: Ikke – mist – panikken! Jeg mener hvis du virkelig vil ha panikk, altså.

Vil du være surmugge, teiting, surpump, surk, grinebiter og gjerrigknark? Eller vil du være blid, åpen, imøtekommende, gavmild, raus, hjertevarm og glad?

Valget er ditt, bare velg ordentlig. Tvers gjennom.

Jeg mener, skal du ha noe igjen for å være en surpeis, må du jo stå på litt – krumme ryggen, lute deg framover og sørge for å se intenst og grundig på skoa dine når du går. Ha bistert drag over ansiktet, og en snerpete geip rundt munnen. Ikke glem å knipe øynene mistenksomt sammen mot verden. For all del, hils ikke på noen – vent i det minste til de har hilst på deg først. Husk å ha henda djupt nedi lommene i konsentrert og god nærkontakt med frynsene i fôret. Ikke smil. ALDRI. Vær nebbete, kravstor og uspiselig mot alle du møter, hjemme som ute. Stå på! Send dritten din ut i verden! Få det ut!

Eller – vi kan åpne opp fra våre innelukkede tankekverner og se utover og sende snille, milde og vennlige tanker til menneskene vi møter hjemme i familien og ute i nærmiljøet. Hvordan har de det i dag? Hvem er de innerst inne? Hva kan du og jeg bidra med, som gjør at vi og de rundt oss får en herlig dag? Kanskje se opp på fuglene og huske hvorfor de kvitrer så fornøyd. Vi hadde kvitret vi også, om vi fløy så lett som de!

Hvorfor ikke rett og slett ta av litt, og fly opp og ut i livet ditt! Ikke bokstavelig med vinger og fjær, kanskje – men ha en følelse av å fly lett gjennom livet på bare føtter mens sommerbrisen stryker varmt over kinnet, eller kjenne latterboblene sprenge seg fram når det er skikkelig rivende vinteruvær som rusker i hele kroppen. Hva med å rette deg grasiøst og kraftfullt opp og spre gleden din raust utover omgivelsene.

Våre små hverdagsdrama ofte er helt ubetydelig i den store sammenhengen. Om et av barna, en partner, en kollega eller en forelder ikke er akkurat slik vi skulle ønske hele tiden, så har det faktisk ingen betydning for norsk travsport på lang sikt. Ei heller for at Jorda snurrer rundt og sola står opp hver dag for den saks skyld. Har vi helse og godt humør, har vi alt.

Livet er fylt av små og store undre for de som ser etter! Hva ser du?

-berthelig hjertelig :o)

Ingen kommentarer: