Totalt antall sidevisninger

tirsdag 10. februar 2009

Fryd... helt fri for skrekkblanding


Har du forsøkt det noen gang?

I min verden er det nemlig heeelt trygt. Det går an! Og i stor undring, ser og hører jeg mennesker rundt meg stadig riste på hodet og snakke formanende, hodeklokt og depressivt om finanskrisa.
Ouwæhæ, sier de.
Farlig, sier de.
Den store, stygge finansulven kommer og tar oss, sier de.

Reddfiser....

I min verden er det slik, at hvis alle mennesker lot være å tro på finanskrisa, så gikk den fortere og lettere over. Det blir «smoothere», mjukere og lettere. Mindre kaos. De som er uredde, vil ikke bli affektert av den på samme måte som de som virkelig er redde. En underlig kontrovers, så klart. Jo tryggere og roligere menneske, jo færre og mindre kriser. Jo uroligere og reddere menneske, jo mer kaos og krise.

Hvis jeg ymter frampå til de deprimerte reddfisene, at i norsk sammenheng, har vi fortsatt tak over hodet og mat. Hva klager dere over? Da ser de hoderystende og strengt på meg og sier at jeg tar alt for lett på livet. Det er farlig, det! Og så fortsetter de med krisemaksimeringa si. Upåvirkelige for andre innspill. Totalt krisefokuserte. De lager seg stabil utforbakke. Antakelig uten å ane det.

Mennesker jeg møter og mennesker i media hauser opp krisa slik at den når abnormt oppblåste og karikerte proporsjoner. Hvor er balansen i framstillinga? Finnes det virkelig ikke en eneste god ting som skjer i kjølvannet av en slik finans-ustabilitet?

Krisepropaganda? Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal mene. I min verden fungerer det nemlig alltid slik at: Hvis jeg er helt trygg og rolig, og VET tvers gjennom hele meg at jeg har nok hele tiden – så inntreffer det aldri store kriser i mitt liv. Jeg har nok hele tiden.

Mulig det er en justering av verdensøkonomien som skjer nå. Mulig er det så ustabilt med all økt åpenhet på Jorda, at dette er en av de nødvendige justeringer til det bedre for menneskene på Jorda - totalt sett. Det får vi nok vite en gang. Av kvalifiserte gjettere. I etterpåklokskapens ånd.

Men du? Hva hvis du og jeg og alle andre som leser dette, slutter å hause opp kriser stadig vekk. Hvis vi i stedet er høggende rolig og trygge inni oss. Hvilken effekt tror du krisestoffet som spres i media har på oss da? Og hvilken effekt har vi på våre omgivelser?

Hvis du og jeg slutter å drive kvalifisert, statistisk gjetning basert på tidligere økonomiske opp- og nedganger. Hvis vi ser etter bak i kulissene hva som VIRKELIG skjer nå. Kanskje er det på tide at den rike, hvite, besserwissermann begynner å dele med resten av verden, og slutter å blande seg inn i andre land i den hensikt å drive økonomisk vinning. Kanskje er det på tide at mennesker begynner å forstå at de har påvirkning på sitt eget personlige liv, uavhengig av hva media sprer. Dersom de forstår hva de LAGER.

Bli med på et forsøksprosjekt, da vel. Vær skikkelig UREDD! Se hva som skjer. Drit i alle krisemeldingene. Skru av tankene. Vær superstabil og urokkelig rolig og sikker på at du har nok mat og tak over hodet hele tiden, uansett hva som skjer i verden. Og se hva som skjer da?
Kanskje du faktisk superlett kan komme deg gjennom krisa som en glad og lykkelig person, istedet for en grublende og hoderystende bidragsyter til at den blir verre en den strengt tatt trenger å bli.

JAAA til å lage hull i bunnen av krisegrumset, slik at grumset renner ut - og vi kan se hva som egentlig skjer. Kanskje til og med sette pris på det. Sett med våre medmenneskelige langsiktige verdensfordelingsøyne. Media og vi har nemlig slike øyne også, hvis vi gidder bruke dem! :o)

Ingen kommentarer: