Hei, æ e ei sånn som sykle. Trur æ i alle fall. Har sykla masse, hatt med telt og primus og hardt liggeunderlag, og nokka mat som overleve uttafør et kjøleskap.... Men egentlig, egentlig var ikkje sykkelen ute av boden i heile fjor sommer, æ førstår ikkje korrsen det kunn ha skjedd? Korrør stod han der, stakkars? Det e jo ikkje så artig å kjøre rundt i en gammel bil, heller, sånn bestandig, i solnedgangen, og tell butikkan. Ka slags unnskyldning skal æ kunne finne på å komme med, som æ kan kan akseptere, sånn heil førr mæ sjøl? Latskap. Rett og slett latskap. Hverken meir eller mindre. Og så e det jo litt slitsomt å ballangsere på to hjul mellom alle bilan, trangt faktisk, ja æ skal faktisk koste på mæ å skylde på trafikken.

Men nu e det kanskje håp om å få bedre og fleire sykkelstia, så det nu ikkje skal stå på det, eller? På Grønn Hverdag sine nettsider fant æ denna gladnyheta:
"EN HALV MILLIARD TIL NYE SYKKELVEIER! Regjeringens krisepakke medfører en dobling av sykkelbudsjettet for 2009. Les mer: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=4000 ".
Tja, da får vi bære håpe. Tru ka det betyr i praksis her i nærområdan? Og vil det hjælpe på latskap? Hvesst du vil se et bilde, må du klikke på linken til Grønn Hverdag.