For noen år siden fikk jeg en flott historie på mail fra USA, og den har jeg lyst til å dele med dere idag. Historien er en fantastisk god påminnelse om at vi velger hvordan vi vil leve livene våre, hvert eneste øyeblikk.
En indianerbestefar satt ved bålet med sitt nyfikne og lærevillige barnebarn. Den gamle mannen fortalte historien om de to ulvene:
”Inne i menneskene foregår en kamp. En grusom kamp som mellom to store og sterke ulver! Den ene ulven står for egenskaper som gjerrig, rå makt, sjølopptatt, krig, jeg-vil-ha, misunnelse, offerroller, sinne, sneversyn, surmuling, tunge dager, frenetisk travel, grådig, hevn, sorg, grubling, frykt, bekymringer og alle andre triste og vonde måter å se verden på.
Den andre ulven står for egenskaper som fred, godvilje, raus, vennlig, omtenksom, fryd, vilje til å dele, takknemlig, ydmyk, tilstedeværelse, latter, rolig, hjelpsom, evne til å ta seg sjøl lite høytidelig, yre og glade dager, boblende glede og alle andre lette og lyse måter å se verden på.”
”Åh…Bestefar, Bestefar, - hvem av ulvene vinner?”
”Jo, det skal jeg fortelle deg, lille venn. Den ulven som vinner, er DEN DU FÔRER.”
Jeg husker aha-opplevelsen da poenget i historien sank inn. Helt inn i margen. Det å ordentlig skjønne at det er mitt valg. Mitt valg hvordan jeg vil leve livet mitt. Det kan være forhold rundt meg som påvirker meg, men det er MITT VALG hvordan jeg forholder meg til, og reagerer på påvirkningene. Jeg kan lage krise og kaos av alt, både smått og stort, hvis jeg vil. Eller jeg kan lage fred og glede. Hvis jeg vil.
De aller, aller fleste av oss har tak over hodet, nok mat og nok klær. Mange har til og med både det vi trenger og altfor mye mer til. Likevel kan vi - i hverdagens travle timeplan - fort bli slitne, få korte lunter og bli sure over ting som egentlig ikke betyr noe i det lange løp. De menneskelige godsidene våre kan komme litt i bakgrunnen av alt vi ”må” gjøre. Da er det godt å huske på at det er du og jeg, og ingen andre, som velger hvilken ulv vi vil fôre. Hver dag. Hvert øyeblikk.
Kanskje er det så enkelt som å velge å ta alt i beste mening i stedet for i verste mening? Kanskje så enkelt som å ta en liten stopp og puste rolig tre ganger, når det bærer i veien så alt for fort og alt for dramatisk. Stoppe opp og spørre oss sjøl om hvilken ulv vi skal fôre denne ganga?
Jeg vil fôre den ulven som gjør meg glad. Hvorfor ikke, forresten?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar