Jeg måtte en gang kjøpe Andrè Bjerkes samlede dikt (1954-1976), etter at ei venninne hadde deklamert et dikt av ham - utenat etter hukommelsen - på en fest. Han har disse humoristiske betraktningene av livets videreverdigheter, og her kommer diktet:
EN HANDELSREISENDES LIV
(Et barnerim for de (ikke helt) voksne.)
Søren Sørpå het en mann fra
sør, som nordpå gikk i land fra
båten han var ombord på,
og der traff han Nora Nordpå.
(Sørpå er en kavaler på
førr - av dem som damer ser på,
og som kvinnesjelen tror på,
men som altså driver hor på
små forretningsreiser nordpå.)
Hun er riktig søt med hatt på.
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt - og som man attpå-
til kan tilbringe en natt på.
Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå:
"Si meg hvilket rom De bor på..."
"Jeg har rom med egen dør på.
Bare stig på, De, herr Sørpå!"
Snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå Sørpå klør på
ben med silkestrømpeflor på,
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på.
(Det er hennes knis bevis på.)
Derpå - er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på.
Dét besøket ble han far på.
Brevet fikk hun aldri svar på,
for han dro til nest fest på
små forretningsreiser - vestpå.
Kvinner! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på.
(Man er sur på Sørpå nordpå!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar