Nå vil jeg en gang for alle gjøre et forsøk på å avlive myten om at vi kjerringer er så strenge og grusomme. Det være seg ”flygeenker”, ”fotballenker” og øvrige som kan falle inn under kategorien ”tøvsportenker”. Gjennom et langt kjerringliv har jeg merket meg at menn ofte sier til hverandre ”Ja, hvis æ får lov hos kjerringa”. I noen miljøer er ”Fruen” også et forslitt uttrykk.
For jammen går de ikke rundt blant testosteronkameratene sine og later som de er myke menn på filttøfler, som nesten må legge seg på kne og be ydmykt om lov til å utøve sine mer eller mindre seriøse hobbyer. Innkjøp av roser og såkalt romantiske middager med stearinlys i forkant er et kjent tjyvtriks. Her avsløres dere umiddelbart. Særlig hvis det under middagen blir spørsmål om det er greit at man setter av helga til flyging.
Ja, for i mitt tilfelle er det modellflymiljøet jeg kjenner aller best, og jeg har vært nok på stripa til å overhøre at både unge menn og eldre mannfolk elsker å komme med uttalelser som:
”Jeg kommer hvis jeg får lov hos kjerringa”. Tidvis sier noen ”Nei, jeg kan ikke komme på flyging, jeg prioriterer familien”. Her handler det jammen om å gi og ta, dere.
Dere framstår som at dere spør om lov, mens dere i virkeligheten stort sett har bestemt dere på forhånd. For utstyret står ofte ferdig pakket i bilens bagasjerom når spørsmålet kommer på banen. Flyet er ofte kjøpt før spørsmålet om nytt fly dukker opp.
Tid er penger, heter det. Hva som er MYE tidsbruk varierer, alt etter hvem man spør.
Ja, for spør man Mannen kan han aldri få nok. Han er umettelig. Menn flyger gjerne like inn i solnedgangen, de flyr gjerne lavt over et bål en sein natt – og de flyr gjerne rett etter jobb eller etter søndagsfrokosten. Hvis han bare får lov hos kjerringa. Av og til pisker vi jo dere med på familietur…
Etter utallige år som modellflykone har jeg dristet meg til å spørre:
- Blir du ikke lei av å fly disse doningene, og av liming og stryking som det jo i perioder blir mange timer med? - Får du ikke lyst til å finne deg en annen hobby?
Det er da han smiler og får et oppriktig sjeldent uttrykk i øynene:
- Nei sant og si, det blir bare mer og mer artig for hver gang.
Okey, okey, jeg kjøper den sånn halvveis, jeg forstår at det er en deilig følelse å virkelig få til noe i denne verden. Å mestre noe til fingerspissene.
Men hvor mange år tar det før man blir lei eller god nok?
Jeg skal ikke nekte på at jeg ved minst et par anledninger har hatt et lønnlig håp om at mannen snart må få nok av gressmatta på Vikeidet. Men i neste øyeblikk forstår jeg at hvis han ikke gjør denne sporten, vil han selvsagt bytte den ut med en annen.
Det kunne for eksempel godt hende han valgte å ominnrede hele kjelleren til togbane, med små hus, stasjonsbygninger, trær og bitte små mennesker? Eller bygge trebåter, modellhurtigruter eller utstillingsfly. Eller kanskje han bare måtte ha med seg alle de engelske fotballkampene. Både på tv og live.
Noen får også for seg at de vil kjøpe seg vinger og begynne å flyge selv. Ja, det går også an å bedrive kortspill mesteparten av livet. Eller samle på frimerker, bygge legoslott og sådanne ting. Det finnes mye man kan leke med, selv om man er voksen.
Men tilbake der det startet. Dette fenomenet med å late som dere er drevet av en knallhard jernhånd der hjemme. Dere gir inntrykk av å dere avfinner dere med å bo i det regimet. Og sier med et smil om munnen. Ja, jeg er livsikker på at dere også skriver det på SMSer til hverandre. ”FÅR IK LOV AV FRUA”, eller ”JEI MÅ GJØR INNSATS I HEIMEN IDAG”.
Det slår meg at jeg tror aldri jeg har sagt til noen venninner – jeg blir med - hvis jeg får lov av gubben. Og jeg har sjelden hørt noen av mine mange venninner si det samme.
Riktig nok er jeg så dannet oppdratt at jeg alltid spør min kjære om det passer at jeg gjør ditt eller datt. Det må man jo når man lever sammen.
Selv vurderer jeg nå sterkt å begynne å fly modellfly. Jeg har tenkt å starte med flysimulator i vinter og så trekke ut på stripa i termodress og ullhansker når sola begynner å varme kinnene så smått utpå senvinteren.
Jeg har funnet ut at hvis jeg gjør det, kan jeg i løpet av utrulig kort tid bli den aller beste kvinnelige modellflyger i nord.
Og det kunne jammen vært en sabla bra ting å ha min CV!
Med beste onsdagshilsen - Marianne Lovise
Skal det være en kaffetorsk? (Foto:Marianne Lovise Strand)
Sånn ser det ut når man spiller med hjertet...(Foto:Erik Jenssen)
Snart påske, dere. Herlig! Påsken vekker til live gode minner.
En dueflokk i Trondheim først i mars, vakkert ikke sant?
Dette motivet lå på netthinna mi dag og natt i lang tid. Det ble et av de første bildene jeg malte, da jeg begynte på igjen i voksen alder.
http://www.youtube.com/watch?v=XnuAyFCZjdA
Sett deg foran en pc - eller finn ei skrivebok. Skriv ned alt du er takknemlig for.
Forleden så jeg filmen "Stekte, grønne tomater" fra 1991. Jeg har sett den før, men det er lenge siden.
(Foto:Marianne Lovise Strand)
Disse to bildene tok jeg en stille skumringsettermiddag for 3-4 år siden. Månen speilet seg i vågen i Nyksund. Mitt lille digitale kamera klarte ikke fange både månen og speilbildet av månen uten at jeg hadde falt ned fra der jeg sto. Så det ble to bilder... :o)
Nyksundsau (Foto:Marianne Lovise Strand)
(Foto:Marianne Lovise Strand)
Hvorfor ikke sette en liten klovnenese over dagen din?
Noen dager er det som om det er "noe i lufta". Dager der man plages med det man skal gjøre, der man virkelig kjenner motstanden. En slags negativ energi.
I morgen kveld får vi en skinnende mulighet til å slå av alt lyset - hvorfor ikke være med på denne verdensomfattende kollektive timen - det er mye å finne med lyset av, dere:)
