Første gang jeg så henne, sov jeg. I drømmen min var det natt, og et tog med tordenrytme passerte meg. Det hadde ett av de skiltene ’Ikke i trafikk’. Opplyste vinduer og tomme seter. Det overdøvende maskineristøyet, nådde ikke ørene mine da jeg så den enslige skikkelsen der inne. Håret var så rødt, og huden var nesten gjennomsiktig. Det jeg allikevel husker best er den intense grønnfargen i øynene. Jeg våknet brått første gang jeg hadde drømmen. Det begynte å bli ganske urovekkende da drømmen bare fortsatte å gjenta seg.
Nå er hun her. Jeg ser huden, håret, og øynene hver eneste dag. Det er ingenting urovekkende ved det, har aldri vært så rolig faktisk. Hun våkner alltid veldig sakte, det virker nesten som hun kommer ut av en transe. Drømmene er fortsatt malt over ansiktet hennes, mens hun forteller meg dem. Det er spesielt en som hun har ganske ofte.
”Jeg pleide å tro at hjertet mitt var grått og hadde en slags askekonsistens, noen ganger føltes det også som små nåler stakk tvers gjennom det, men drømmen viste meg hvordan det egentlig er. Jeg kan se gjennom meg selv, og det eneste jeg ser er hjertet. Det ser ut som noen har tent et lite stearinlys på innsiden av det, jeg er alltid veldig varm når jeg våkner igjen” hun smiler på den litt fjerne måten. ”Jeg har et glødende hjerte.”
Skrevet og tegnet av Lisa Elstad :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar