Og på grå dager. Er du sikker på at det er helt, helt grått?
Jeg sitter på mitt hjemmekontor og skriver. Jeg er helt alene. Det er stille. Bare lyden fra fingrene som danser over tastaturet på min Mac. En glad Macdans, fordi jeg har ord inni meg som jeg har lyst til å dele.
Plutselig hørte jeg noe.. hva var det? Litt sånn skrapelyder, men veeeldige forsiktige.
Jeg skriver videre. Men - der kom lyden igjen. Noe på vinduet, utenfor ?
Jeg reiste meg fra stolen og så ut. De store bjørketrærne så vintergrå og kjedlige ut. Litt sånn oppgitte, liksom. Bare nåen få blader klamrer seg fast på enkelte greiner. Ikke akkurat et fruktfat, nei. Men så så jeg noe på greinene. De rørte seg. Greinene var fulle av små, små fugler.
Jeg synes de gjorde seg til for meg. De hoppet og spratt som var det det letteste i verden - å fly fra grein til grein - eller mellom trær for den saks skyld.
Jeg åpnet vinduet, for å høre Sangen. Jovisst, de sang. Korsang i trærne utenfor mitt vindu.
Mildt ute, og nesten litt vår. Plutselig så jeg at bak det grå, fantes farger. Småfuglene var i perlehumør. Både de og fargene og lydene er der. Bare vi husker å lytte til Sangen i Stillheten.
Den er der. Alltid. I en eller annen dimensjon.
What a wonderful world: Kos deg gjerne med denne fine musikken og de vakre bildene:
Når tante Vår ikke er på besøk må vi kanskje oppsøke henne?
Ha en oppmerksom og lyttende dag kjære leser.
Gladhilsen fra Marianne Lovise
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar