Hvor ble undringa av?

Jeg lurer på… når undret du deg sist over selve livet og alt dette fantastisk vakre, ville og flotte rundt oss? Kan du huske sist du lurte på hvorfor krokusen kommer opp gjennom snøen hver vår? Hvorfor den er så vakker? Hvorfor vi er på denne vakre blå smykkeplaneten i en bortgjemt krok ytterst i Melkeveien? Hvorfor månen glitrer i havet? Hvorfor kjennes vann som renner over hendene akkurat slik? Hvorfor er en trillende barnelatter så deilig å høre på? Hvorfor reiser alle hårene seg på kroppen når vi hører eller ser noe vakkert som rører oss? Hvorfor lukter solvarm hud akkurat slik?

Jeg lurer på hvorfor vi lar TV’en, mobilen og PC’en spise opp tida og nysgjerrigheta vår…? Hva skjer med meg og deg hvis vi skrur av alt en stund hver dag? Hva skjer hvis vi tar tida vår tilbake og lager åpne mellomrom, slik at vi faktisk kan rekke å undre oss?

Om vi ikke undrer på ”hvorfor” – så kan vi kjenne og nyte og sette pris på selve livet. Kjenne at sola varmer. Kjenne hvordan vannet i springen renner bløtt over hendene. Kjenne følelsen av dråper løpe lekende over håndbaken. Kjenne en tung dråpe dryppe fra fingeren og sende en sprettdråpe opp igjen som en glad hilsen til deg. Se ringene i vannet spre seg utover. Kjenne vinden stryke over halsen og leke med håret.

Høre fuglene synge. Høre havets stille sus og ville brøl. Kjenne at vi har en kropp som yrer av liv hver gang vi puster solskinn og glede inn i alle cellene våre – solskinn og glede helt ut i tærne og hårspissene og fingertuppene. Lukte at solvarm hud har sin helt egne varme glød av liv. Ditt liv. Kjenne smaken av salt på nykokt egg. Kjenne lukten av fersk kaffe. Kjenne ostekaka smelte i munnen. Nyte at sola skinner i krokusens blanke kunststykke av et kronblad. Le en boblende gla’latter over alle solskinnsdiamantene som glitrer i havet. Snuse inn lukta av regnvåt lyng og ramsalt hav.

Jeg lurer på hva som skjer hvis du og jeg tar tida vår tilbake – og husker å sette pris på alt dette vakre levende livet rundt oss på alle kanter. Kanskje vil barna og barnebarna våre også få oppleve det. Hvem skal ellers vise dem og lære dem undringen over livet – det å se og kjenne alt det vakre, ville og flotte?

JAAA til livet og undringa! Hvorfor ikke, forresten?