Alle de unge vitebegjærlige menneskene jeg har møtt, kan det der med å spørre. Og da tenker jeg mest på unge mennesker i en viss alder. Sånn fire-fem-seks-sju års alder. De KAN virkelig å spørre. Om alt som er mulig og umulig. Hele tida. Vel og merke når de ikke sover sin søteste englesøvn.
Ja, hva spør de om, disse unge, vitebegjærlige og oppvakte menneskene?
De spør om ALT. Det fins INGEN begrensninger i et nyfikent og ferskt tankeapparat. De spør åffer blomstene kommer. De spør åffer Bestemor er DAME? ”…jeg trodde hun var Bestemor, jeg!" De spør åffer mannen i månen ikke sier et eneste ord. De spør åffer sure nabo-Johansen bak hekken er så sur, og aller helst når han hører på med skarpe ører bak hekken sin, helt musestille for å kunne høre svaret ditt til poden din. De spør åffer fuglene ikke flyr mer opp-ned. ”DET hadde vært kult, det!” De spør og de spør. Og heldigvis for det!
Men så lurer jeg veldig på: Åffer spør voksne så innmari lite om de fine tingene? Har de glemt det underveis, sånn i farta - mens de vokste opp?
Mange voksne jeg kjenner spør bare om kjedelige, dagligdagse, praktiske ting. Som for eksempel: Hvorfor ble du så sen? Har du sett værmeldinga? Hvilken maskintype er best? Hvorfor ligger denne jakka på gulvet? Hvorfor har nabo-Nilsen gardinene lukket? Hvor la jeg nøklene mine?
Jeg mener, ærlig talt. Finn på noe annet å spørre om, da. Noe med litt fres i. Vær så snill?
Tenk hvis alle mennesker fortsatte å spørre om kule ting hele livet. Til og med etter at de passerte seks-sju år. Tenk om enkefru Jacobsen spør naboen åffer himmelen har så mange farger? Tenk om pappaen din spør mammaen din åffer såpebobler har regnbuer i seg? Eller at bestemor spør bestefar åffer hestehoven har så mange mjuke blomsterblad at den kiler under haka. Tenk om skolekompiser spør åffer vi har tid. Eller kollegaer på jobben spør åffer isbreer er blå, eller hvordan sjela di har det?
Og – tenk om alle voksne begynte å stille spørsmål til alle ”oppleste og vedtatte sannheter”! DET hadde vært kult, det!
For eksempel: Åffer setter vi ikke bare en tjukk strek over alle våre gamle regler og prosedyrer og krinkelkroker og motforestillinger? Åffer bygger vi ikke bare opp hele samfunnet ditt og mitt helt på nytt? Helt annerledes enn i dag. Enkelt. Visdomsfylt. Uten å forvente at andre mennesker er udyktige eller late eller tjuvradder eller snyltere eller offere eller åffer ikke…?
Ja, åffer ikke ta fram den djupe vissheten om at ALLE mennesker er kloke, hjertegode og ærlige vesener som ønsker å få bidra med seg og sitt på sin beste måte i verden. Åffer ikke bare la alle få mulighet til å vise det?
JAAA til å spørre ”åffer” til minst èn ting du trodde var sant. Hver dag. Åffer ikke, forresten?
.
(Illustrasjon: Utsnitt av såpeboblebilde fra Caroline Meier)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar