Godt? Nei, syns du det?

Ja, nå må dere bare versegod å forsyne dere. Æ veit nu ikkje helt hvordan dette smaker, det e nu bære nokka enkelt. Ja, æ har ikke så mye spennende å by på, beklager hun.

Vi sitter rundt et nydelig dekket bord. Det står to flotte kaker der, og et fat med deilige påsmurte rundstykker. Iskake har hun også hentet opp av fryseren, og kaffen er aldeles nykokt.

Det er typisk kvinnelig å snakke nedsettende om egne matkunnskaper når venninner eller familie samles. Hvorfor ser vi ikke heller litt på ansiktene til de som sitter rundt bordet, ser de fornøyde smilene. Eller hører vi på kommentarene om at det smakte deilig eller ser fristende ut?
Jeg skal våge meg utpå og påstå at veldig mange kvinner er slik. Og jeg har lurt veldig mange ganger på hvorfor. Det er nesten så det ikke sklir inn, uansett hvor mange ganger man bemerker at det smakte godt, og at det er mer enn nok på bordet.
Og like ille er det med påkledning, eller frisyrer.
- For en flott genser, den kledde du virkelig!
- Å nei, dette er bare en gammel greie jeg fant i farta.

- Kor fin du blei på håret, hvem er det som har klippet deg?

- Å nei, syns du det? Nei ble det ikke litt vel kort her ved ørene?

Kvinner er fra Venus, påstås det. Og vi er verdensmestere i å klage på egne ferdigheter. Jeg påstår ikke at alle er slik, men det er altfor mange medlemmer i denne forferdelige ”syteklubben”.

Kanskje på tide at vi tar rev i seilene og lærer litt av Marsboernes serveringsskikker.
I all hemmelighet har jeg nemlig studert litt hvordan de framstår når de har laget middag eller bakt kaker.
Hvilke ingredienser de har brukt roses opp i skyene, den ene mer eksklusiv enn den andre. Bare legg merke til det. Menn tilbyr seg ofte å lage de virkelig GODE middager, de som skal serveres når storfamilien samles. Eller når gode venner kommer på besøk. Da plukkes forkleet fram, og det plystres lystig rundt kasserollene.
Og når svigermor uttaler ” Utrolig hva han kan, denne mannen.For en mat”, ja da går smilet nesten rundt på dem. Og så takker de fornøyd. For de er faktisk i stand til å ta rosen inn over seg. Ja, egentlig trenger de den strengt talt ikke, så sikre er de på egne kunnskaper.
Har du noen sinne hørt en mann unnskylde den trasige t-skjorten han har på seg, enda det er hull under armene eller motivet er nesten vasket bort?
Eller hørt at han klager på siste hårklipp ovenfor sine kamerater? Det eneste jeg har hørt om menn og hår, er at de skryter når de har sin siste sesong med pannelugg. De har gjort det til en mote å gå uten hår, og har gjort det svært enkelt for seg selv.

Jeg måtte bare skrive dette, som en viktig oppfordring til mine medsøstre på jorden (eller var det Venus).

Jeg syns vi øyeblikkelig skal adoptere mannens egenskaper på dette området. Neste gang noen sier at du er fin, ja så smil da bredt og kledelig og si hjertelig tusen takk.
Ta inn over deg de gode ordene. Smak på dem. Ummmm…

Når noen sier at Kornmokjeks med brunost eller Blå Castello om våren virkelig smakte godt, ja så TRO på det de sier. Forvandlingen vil skje ganske umiddelbart. Dine venner og din familie vil føle seg gladere. Dette er høyrisiko, men gjør det.
Du kan faktisk bli et gladere menneske.

Marianne L. Strand