Er det ikke utrolig hvordan en lukt kan aktivere et minne? Lukter er sterke linker, dere!
Forleden gikk jeg inn på et fiskebruk der jeg hadde sommerjobber i tidligere tenår. I samme øyeblikk som jeg åpnet døren, ble min indre minnebok aktivert. Lukten av fisk, salt og den litt rå lufta i sløyehallen. Akkurat den samme. Det er jammen godt at det fortsatt går an å gå inn på et fiskebruk å se levende mennesker som står og jobber med digre torsker.
Trucker som kjører hit og dit, kvinner og menn som alle vet nøyaktig hva de skal gjøre.
Spyle med digre vannslager, skylle fisken. Skjære ut de enorme ryggbeinene med kvasse kniver. Lydene og luktene. Noen liker ikke slike lukter, duften av fesk?
Andre sier det lukter penga.
Jeg går gjennom de store rommene. Føler en trygghet. Her har jeg vært før. Men likevel så er jeg en fremmed. Men treffer jeg plutselig på sjefen. Han som var sjefen min da jeg som supersjenert trettenåring startet på min sommerjobb på fiskebruket. Han er der ennå. Helt utrolig. Han husker meg. Det er snakk om at det har gått mer enn 30 år. Utrolig.
Men tilbake til lukter. Det er flere lukter som gir minner. Jeg husker en gang jeg bodde på en loftshybel i en stor villa i Bergen. Dusjen var helt nede i kjelleren. Og den sommeren var det eplesjampo som var i skuddet. Tror den het Jane Helen eller noe slikt, kan du huske den?
Hvis jeg kjenner duften av eplesjampo, så er jeg der – tilbake i dusjen i kjelleren. Det var ikke lås der, og jeg dusjet alltid veldig fort av redsel for at noen skulle komme inn.
Er det ikke utrolig? Hjernen vår husker så mye.
Duften av nypete minner meg om mammas kjøkken. Duften av honning minner meg om en spesiell venninne. Duften av olje minner meg om pappa og hans sjark – sommerfiske etter juksa i lyse juninetter.
Hurra for gode lukter! Hurra for livet. Oppsøk en lukt, en duft, som aktiverer din minnebok.
Ha en strålende dag forresten.
...skriver Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar