Søvn

Første gang jeg så henne, sov jeg. I drømmen min var det natt, og et tog med tordenrytme passerte meg. Det hadde ett av de skiltene ’Ikke i trafikk’. Opplyste vinduer og tomme seter. Det overdøvende maskineristøyet, nådde ikke ørene mine da jeg så den enslige skikkelsen der inne. Håret var så rødt, og huden var nesten gjennomsiktig. Det jeg allikevel husker best er den intense grønnfargen i øynene. Jeg våknet brått første gang jeg hadde drømmen. Det begynte å bli ganske urovekkende da drømmen bare fortsatte å gjenta seg.

Nå er hun her. Jeg ser huden, håret, og øynene hver eneste dag. Det er ingenting urovekkende ved det, har aldri vært så rolig faktisk. Hun våkner alltid veldig sakte, det virker nesten som hun kommer ut av en transe. Drømmene er fortsatt malt over ansiktet hennes, mens hun forteller meg dem. Det er spesielt en som hun har ganske ofte.

”Jeg pleide å tro at hjertet mitt var grått og hadde en slags askekonsistens, noen ganger føltes det også som små nåler stakk tvers gjennom det, men drømmen viste meg hvordan det egentlig er. Jeg kan se gjennom meg selv, og det eneste jeg ser er hjertet. Det ser ut som noen har tent et lite stearinlys på innsiden av det, jeg er alltid veldig varm når jeg våkner igjen” hun smiler på den litt fjerne måten. ”Jeg har et glødende hjerte.”

Skrevet og tegnet av Lisa Elstad :)

Naturens visker

Selv på grå oktoberdager finnes gyldne øyeblikk. . .

hvis du bare husker å se:) Bleikstranda i Andøy

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Vær oppmerksom på lydene i stillheten

Synes du det er helt, helt stille? Er det egentlig det.

Og på grå dager. Er du sikker på at det er helt, helt grått?

Jeg sitter på mitt hjemmekontor og skriver. Jeg er helt alene. Det er stille. Bare lyden fra fingrene som danser over tastaturet på min Mac. En glad Macdans, fordi jeg har ord inni meg som jeg har lyst til å dele.

Plutselig hørte jeg noe.. hva var det? Litt sånn skrapelyder, men veeeldige forsiktige.

Jeg skriver videre. Men - der kom lyden igjen. Noe på vinduet, utenfor ?

Jeg reiste meg fra stolen og så ut. De store bjørketrærne så vintergrå og kjedlige ut. Litt sånn oppgitte, liksom. Bare nåen få blader klamrer seg fast på enkelte greiner. Ikke akkurat et fruktfat, nei. Men så så jeg noe på greinene. De rørte seg. Greinene var fulle av små, små fugler.

Jeg synes de gjorde seg til for meg. De hoppet og spratt som var det det letteste i verden - å fly fra grein til grein - eller mellom trær for den saks skyld.

Jeg åpnet vinduet, for å høre Sangen. Jovisst, de sang. Korsang i trærne utenfor mitt vindu.

Mildt ute, og nesten litt vår. Plutselig så jeg at bak det grå, fantes farger. Småfuglene var i perlehumør. Både de og fargene og lydene er der. Bare vi husker å lytte til Sangen i Stillheten.

Den er der. Alltid. I en eller annen dimensjon.

What a wonderful world: Kos deg gjerne med denne fine musikken og de vakre bildene:

Når tante Vår ikke er på besøk må vi kanskje oppsøke henne?

http://www.youtube.com/watch?v=c5IIXeR5OUI

Ha en oppmerksom og lyttende dag kjære leser.

Gladhilsen fra Marianne Lovise

Førr et deilig syn...

Hurtigruta i Risøyrenna (Foto:Marianne)

Ho kommer enda kver dag - førr et fint syn. Æ e hurtigrutedigger, må innrømme det.

Ha en fin dag. Ka med å ta hurtigruta en kortdistanse, sånn som fra Risøyhamn til Sortland - og buss tilbake. Eller Sortland - Stokmarknes - evt Svolvær - og så bytte til ei anna hurtigruta å ta nordover igjen. Du e heime igjen samme dag - full av nye opplevelser eller rolig til sinns. Alt etter hva du velger. Drar du helt til Lofoten får du to-tre timer i Svolvær også.

Marianne

The return to innocence

Trenger ingen ord. Musikken og de vakre bildene - inkludert nydelige nordlysbilder - sier det meste her. Ha en riktig magisk og fin helg dere blogglesere:)

www.youtube.com/watch?v=9_ALElMLpRA

Marianne :)

Prøv en nordlysdusj da vel!

Foto:Marius Birkeland - Sortland 22/23 oktober 2009.

Himmel og hav. Ja, jeg må bare si det igjen. Himmel og hav for en opplevelse jeg hadde igår kveld rundt midnatt.

Jeg hadde vært på besøk hos en venninne, og hun fulgte meg ut da jeg skulle dra hjem etter noen hyggelige timer. Da oppdaget vi det. Nordlyset danset for oss.

Min venninne har aldri sett nordlys på ordentlig før, bare på Youtube.

Vi var begge trøtte og skulle tidlig opp. Men vi valgte å kjøre til et mørkt jorde - uten gatelys som forstyrret nattehimmelen. Vi dusjet oss i nordlys, og for et nordlys.

Jeg har sett nordlys mange ganger i mitt liv, men det vi opplevde inatt var helt fantastisk.

Min venninne ringte til sine venner - enda så sent det var. Dere må gå ut å se på nordlyset, sa hun entusiastisk. Øynene hennes strålte, hun fulgte det dansene grønnhvite og blå lyset som laget stadig nye skulpturer foran øynene på oss. Og vi så stjerneskudd. Først ett, så ett til.

Vi vekket hennes lillesøster, og tok henne med til jordet. Sammen sto vi og var vitne til at nordlyset danset på himmelen, mest av alt danset det mot nord. To stjerneskudd til så vi.

En helt gratis opplevelse som det er bare å fylle hele seg med. Himmelen var fortsatt full av stjerne. Fjellene sto majestetiske og var vitne til det hele.

Å oppleve den GLEDEN disse to jentene utstrålte fylte meg med energi og glede. Dette var ekte glede.

De opplevde det for aller første gang, og sa. "Vi kommer aldri, aldri til å glemme denne kvelden" Det vil ikke jeg heller. Vi har bestemt oss for å dusje igjen. Så fort nordlyset kommer tilbake skal vi kle oss godt å gå ut i natten. Sove kan vi gjøre en annen gang.

Så kjære bloggvenner, det er klarvær i Vesterålen, sola skinner fabelaktig, og lyset - både tidlig på morgenen og når sola går ned. Og om kvelden er det stjerneklart og nordlys. Superenergi som vi må ta inn og legge på lager til mørkere dager. Ta en nordlysdusj du også da vel!

:)

Hvis du akkurat nå ikke befinner deg i nærheten av et nordlysområde kan du nyte disse fantastiske filmene som er laget av Roy Samuelsen på Andenes.

Det er en såkalt "time-lapse" - en film sammensatt av en rekke stillbilder tatt med et visst mellomrom. Utrulig fascinerende det også!

http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=23634

Marianne Lovise Strand

Kule ting å gjøre - del 4

Her ute ved storhavet er det mye lyd. Forskjellig lyd. Når stormen legger seg, koker havet opp. Som om vinden ikke lenger kan presse havet flatere enn det sjøl vil. Bølgene eser. Og velter inn mot land.

I forigårs kokte det opp :o)

Jeg har funnet meg en trygg go'plass på et svaberg. Storhavet ruller inn her, og mellom meg og havet ligger et skjær som bryter de grønne vannmassene. Her kan jeg sitte nesten nede ved vannflata, og bare 30 meter unna bryter bølgene og lager store vegger av vannfontener flere ganger høyere enn meg.

Med noen minutters mellomrom, kommer det gjerne 3 større bølger. Det er disse jeg venter på. Gang etter gang. Det er vanskelig å rive seg løs og tusle hjem igjen. Bare èn runde til. Vent litt nå. Eeen til. Og en til, bare. Og så en til. Bare må oppleves.

Sitter på svaberget og kjenner have drønne i fjellet. Som å sitte på toppen av en vulkan. Det rumler og rister i berget. Det lever veldig. De tre grønne vegger av vann velter innover og smeller med dump lyd i skjæret, og sender kaskader av kvitt skum rett til værs.

Det gjør meg lattermild og boblende ellevill innvendig, og samtidig overveldende takknemlig for å være til på denne bittelitte planeten.

Naturens bass. Verdt å vente på.

Hvis du eier tusen plommer...

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Hvis du eier tusen plommer

kan du leve hele året.

Har du hull i dine lommer

kan du klø deg selv på låret.

Jeg har hverken tusen plommer

eller hull i mine lommer

Jeg har bare godt humør

og jeg klør meg hvis det klør.

Denne glade livsfilosofisangen lærte min storesøster Janne meg da jeg var ganske liten - og jeg har nå lært den videre til min datter. Vi blir så inderlig glade av å synge plommesangen:)

Men aner ikke hvem som har laget den.

nattinattifra Marianne

The dead is not the end

Livet går framover uansett, men vi kan nårsomhelst ta en titt bakover
(MMSfoto:Marianne Lovise Strand)

Det finnes en tid for alt. Noen ganger finnes det tunge tider. Tider der man mister noen, enden fordi de går fra en eller fordi de dør. Forrige uke var vi i begravelse til min datters oldemor.
Hun gråt og sa " Nå har jeg ingen oldemor mer". Jeg svarte " Men du er heldig som har hatt en så lenge". Solen kom akkurat på lynvisitt det øyeblikket, det var kaldt klart vintervær da vi fulgte bårebilen over frossen jord på kirkegården. Sakte, sakte gikk følget framover.
Sakte nok til at jeg og min datter oppdaget en blåklokke. Tenk - EN LYS LEVENDE BLÅKLOKKE stå der, midt mellom det snødekte gresset. Den levde! Vår datter plukket den, og la den ved siden av oldemors grav, ved siden av alle de andre, store bukettene og kransene.
Den vesle blåklokka svaiet i vinden, som om den ville danse. For oldemor og for oss.
Vi så på hverandre, klemte handa og smilte gjennom tårene. Livet går alltid videre.
Noen ganger er det slik at det er godt for den som dør å få dø. Vi må ikke glemme det.

Samme dag som min manns bestemor ble begravet var jeg innom min eldste onkel.
Han fylte nylig 95. Kjørte bil til han var 93. Mekket bil til han var 91.
Det var nesten vondere å se han enn å være i begravelsen. Han, som var en pratsom og samtunnsengasjert mann, lå som et lite barn i sykehjemssengen sin. To pleiere la dynen over han. Han er så trøtt, sa de. Men bare prate litt med ham.
Jeg klemte han, en klem fra lillesøsteren hans, min mamma. En fra meg. Og en fra min datter.
Jeg holdt onkel i handa. Han sa ingenting, og øynene var så trette, så trette. Men han smilte et lite smil da jeg hilste fra lillesøsteren hans på 84. Min kjære mamma. Som bor for langt unna til å kunne besøke han. Og jeg kjente at han klemte meg lett i hånden.
Han har bodd hjemme til i sommer. Og nå sitter han i en stol og sover. Eller ligger i en seng og sover. Han har bare lyst til å sove, og det virker ikke som om han har lyst å prate. Kanskje har han sagt nok ord. Han vet. Vi vet. Og mine tårer kom da jeg dro fra onkel. Jeg følte det var et farvel. Men han var rolig. Visste det sikkert også, at det ikke er så mange dager igjen.
Han har levd et langt, godt og strevsomt liv. Da må vi unne ham å hvile.
Barndomsminner fra solfylte somre rullet over min indre kinosal. Onkler fra Tromsø som kom i Mercedesbiler på besøk til oss på Andenes. Vi hadde ikke bil, og jeg syntes det var stor stas at det sto flotte biler utenfor huset vårt.
Årene går, og også jeg blir eldre. Flere jeg kjenner dør. Begravelsene kommer tettere.
Men sånn er livet, for de aller fleste. Derfor, og nettopp derfor, er det så viktig å bruke livet. Leve i øyeblikket, her og nå. Gjøre det beste ut av dagen. Gjøre noe for noen. Og ikke minst, huske å gjøre dagen god for deg selv. Dans! Spill en vakker sang, spill en rocka sang, syng av hjertet syng. Eller gråt, når det er over. Eller underveis. Det er du som kjenner oppskriften.
Men en ting må jeg si, helt til slutt. Ikke gi deg over. Det er helt, helt sikkert. Både du og jeg kommer til å bli glad igjen.

Nick Cave og Kylie Minouge synger vakkert "The dead is not the end". Ta deg tid!
www.youtube.com/watch?v=frNI0rMeiF8&feature=related

Høstscene

I midten av september reiste jeg sørover 10 dager. Her nord var friske, grønne fjellsider og høsten hadde så vidt laget gule bjørkeblad på noen få flekker, der det var som tørrest i sommer.

Da jeg kom tilbake var alle fjellsidene gulorange og røde. Snakk om raskt sceneskifte av Fru Natur!

Nå nylig hadde melisen som hun ofte strør høyt oppi fjellene, drysset helt ned i fjæra. Et vakkert skue - disse vinterkvite fjell med gulorange fartsstriper. Det er meldt mye vind fra sørvest idag, så da forsvinner nok melisen igjen. Men ikke på bildene :o)

Å leve på en rosa sky

... med beina på bakken samtidig. Det går også an!

Fredsparken

Ei venninne sendte denne linken:

www.fredsparken.no

Det skjer en hel bråte med kule ting i verden! :o)

Vannets natur

Synne Meland på Stave på yttersia av vakre Andøya, har oversatt en japansk barnebok om vann og hvordan vannet gjenspeiler livet. Utgangspunktet er Masaru Emotos http://www.hado.net/ som jeg har nevnt tidligere. Den med alle de fantastiske vannkrystallene... :o) Boka ligger foreløpig på web. Det hadde vært kjekt om den kom ut i perm også! Sjekk ut denne superkule boklinken:

Om Emoto Project:

"Prosjektet vil, gjennom hele tiåret, ha som mål å nå hvert barn på kloden med følgende budskap:

Vann er meg; vann er liv; fred i vann betyr fred i meg betyr fred i verden.

På denne måten vil barn rundt hele kloden – oppvokst i samklang med sin egen hellige natur som vann vesen, og hver vanndråpes hellige natur – bringe fred inn i verden."

http://www.emotoproject.org/english/picturebook/norwegian/cover.html

Jeg danser piruett og klapper hoppende av glede over at slike ting skjer!

Høstglimt

Overflod i bekkefaret etter alt høstregnet. En brusende oase å stoppe tankene ved. Nyte at høstfargene rammer bekken inn.

Solskinnstoalett

Må bare innrømme at hver høst og hver vår, kan vi se sola gå ned i havet. Fra do. Her en dag skulle jeg ta et solskinnsbilde gjennom badevinduet. Med buksa på, i tilfelle du lurte...

Og da jeg skulle se gjennom bildene etterpå, så jeg at jeg hadde tatt bilde av meg sjøl i speilet samtidig.

Lattermildt utilsiktet...

Nypesuppesmaken fra gamle dager

De ser fristende ut, disse vitaminbombene som naturen har laget. Jeg finner bare nypesuppeoppskrift som er basert på tørkede nyper i den gamle kokeboka etter mors glanstid på hustellinja.... Tror jeg må sjekke cyberspace for andre typer oppskrifter istedet.

Har fløyelsmyke og velsmakende nypesuppeminner - med mandeldryss og kremdott på. Tennene står til knes her jeg sitter... Jeg har plukket en halv bøtte røde og orange nyper. Bare MÅ lage nypesuppe.

Venner fins i alle aldre

Foreldrene til ei venninne av meg er blitt pensjonister. De er av og til på besøk i været, og de er liksom litt ekstraforeldre til mange av oss her. Men aller mest tenker jeg på dem som venner. Blide, velvillige, trivelige mennesker, som ønsker godt for andre.

Da jeg ble 25, ønsket min 17 år gamle lillebror meg freidig "Velkommen inn i middelalderen!" Han mente at mellom 25 og 35 var jeg middelaldrende, og etter fylte 35 var alt håp ute... Riktig så eplekjekk og bratt i nakken han var, der på toppen av verden - i en fersk alder av "snart myndig etter norsk lov" ;o)

Min liksombestemor, altså samboeren til bestefar, ble 75 for mange år siden. Hun sa litt oppgitt til meg - etterfulgt av en trillende latter: "Åh, Berthe. Jeg blir så skuffet når jeg ser meg i speilet! For inni meg er jeg fortsatt 17 år. Jeg glemmer at tia har gått. Og når jeg ser meg i speilet, blir jeg like overrasket hver gang!" Vi lo hjertelig godt alle sammen.

Venner har ingen tidsklassifisering. De kan være unge og de kan være gamle. Både i sinn og i skinn.

Den tidligere nevnte faren til venninna, skriver hver uke sine betraktninger om livet medfulgt av et valgt dikt. Han sender dette ut til sitt nettverk, og jeg er heldig og får også tilsendt disse. Sist helg sendte han ut et vakkert dikt av Halldor Skard som jeg har lyst til å gjengi her:

DINE SMYKKER

Rynkene er dine smykker,
linjer skapt av vær og vind.
Historiske minnesmerker.
Personlighetsbølger i landskapet
som forsterker dine smil -
tankestreker og utropstegn
på kryss og tvers
med kunstnerisk nerve.
De vakre rynkene dine.

Foto: En rynkegoblunk :o)

Når havet har finskjorta på

Hurtigruta i Risøyrenna (Foto:Marianne Strand copyright)

Æ sitt å nynne på en sang i kveld. En fin sang. Lars Bremnes har mange fine sanga. Og utrulig mange flotte teksta.

Deinna, fra albumet "Røverkistebunn" er gulle vakker. Og gir meg gode minner. Datteren vår var i 3 års alderen da den kom ut. Jeg spilte den mye, og hun kunne etter hvert tekstene ganske så godt. Så en dag, vi var på søndagtur og plutselig hørte vi fra baksetet? Mamma, ka e en situasjon? Ka sku vi svare, hvordan sku vi forklare? Æ trur æ sa noe om at "detta, at vi e i bilen nu og snakke om ka sangen betyr, det e en slags situasjon". . . .

For i sangen som Lars synger hører vi "...ser ut som han skjønna min situasjon". Neste gang ho sang den så miksa ho også litt med ordene og skapte et herlig, nytt uttrykk :

"Å æ harkje dekning på min situasjon....

"Gode minner er gull.Husk å samle dem. God helg:)

Og følg med, kanskje tar havet finskjorta på deinna helga :)

Marianne Lovise Strand

Havet har finskjorta fullhengt med sølje

Fjellan di glise med hållat emalje

Æ har ikkje dekning på min telefon

og hurtigruta blås

hurtigruta blås i sin bass- saxofon

Æ søng ikkje før dæ

æ søng før en måse

lar måsen ta sangen før han ser musikalsk ut

ser ut sm han skjønne min situasjon

når hurtigruta blås i sin bass- saxofon

Femten gasta på daumanns kiste

ka det skal bety skull æ ønske æ vesste

hadd æ kunn tatover

hadd æ svidd det inn tvert

mens hurtigruta blåse i sin hurtigrute- bert

Hadde tenkt å skriv

hadde tenkt tel å ringe

åh, du veit korsen ting e

selv stjernen må tvile på sin posison

når hurtigruta blås i sin bass- saxofon

LARS BREMNES