Høyt henger de og helt stille flyr de.
En klar høstdag for 3 år siden fikk jeg gleden av å vinne i lotto. Ikke sånn pengelotto. Du kan heller si at jeg trakk vinnerloddet for hva som går an å få til av kule opplevelser!
En med tandem-paraglider tok meg med på tur. Ikke en helt vanlig 15 minutters tur. Neida. En skikkelig laaangtuuur.
Akkurat passe stabil vind. Akkurat passe fart for en fersking som meg. Akkurat passe tyngde. Akkurat passe løft. Akkurat passe varmt i vinterklærne. Akkurat passe alt sammen. Helt knirkefritt. Haha, det vil si KOLONORMT FANTASTISK, sånn i all beskjedenhet.
Jeg har sett naturfilmer. Actionfilmer. Helikopterfilming rett over skarpe fjellegger og dype juv. Som tar pusten fra en. Ikke slik som når magen hopper i akkurat DEN svingen i Flåklypa, du vet. Mer storslagent. Mektig. Overdådig. Men ikke slik overdådig som amerikanske bløtkaker kan være. Mer naturlig overdådig...
Vi tok av i nærheten av Nyksund og fløy 1,5 time langs fjellrekka innover mot Myre. Vi har ville, forrevne og vakre fjell 4-700 meter rett opp i fra fjæresteinene langs veien til Myre.
Det var stille der oppe. Ingen motordur som i et fly eller et helikopter. Ingen vindstøy som under et fallskjermhopp. Vi hadde rolig og stødig vind. Lite rundtomtull i termikken eller hva det heter. Det var en behagelig tur. Lite humping.
På veien sørover fjellrekka kunne vi innimellom være så høyt at vi så over fjella østover mot Klo og Gisløya og enda lenger nordøstover til Andøya. Underveis tellet vi 10 ørner som fløy med oss. Ikke samtidig, men tilsammen. Unge som gamle. Over, under og på siden. Helt stille svevde de med oss. Kanskje noen av dem var innom oss flere ganger.
Villsau med sine karakteristiske bøyde horn og bølgepels, beitet i bratteste bratta. Der hvor mennesker som meg må ha klatreutstyr for å ferdes. Lekende lett spretter de rundt i brattura. Født til det, antakelig... Og de får sprette helt i fred for bærplukkere som iherdig har rumpa i været lenger nedi bærbakkene. Menneskene så ut som litt store maur der nede i de flatere områdene.
Vi fløy langs ei spiss egg utover mot havet. Nedunder oss var en nesten loddrett fjellvegg. Så rundet vi hornet/enden av egga ytterst og fløy innover igjen på andre sia. Her var et platå med gras hvor et par villsaubukker beitet. Da vi kom på vår stille ferd luntet rolig de få metrene helt opp på kanten av juvet, hvor de stilte seg i silhuett og sto bom rolig som statuer og kikket bort på oss. Jeg tror vi var bare 50 meter unna. Mektig.
Det føltes som å være i Himalaya eller Alpene, slik jeg har sett på film. Bare at akkurat her var vi rett over og ved havet. En underlig og fascinerende kombinasjon av hva som er mulig å oppleve i en kropp på Jorda. Rett utafor døra ytterst i Vesterålen.
Jeg kjenner flere som er med i Vesterålen Hang- og Paragliderklubb. De virker aktive og kjører PG-kurs for nybegynnere hver sommer. Du kan sikkert bli med, hvis dette er noe for deg.
Prøv gjerne en tandemtur først, kanskje? Jeg kan anbefale det. Det er rett og slett vakkert.
Foto: Irene Hessling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar