Mitt liv som plastikkpose

Ja, sææærlig! Et liv som PLASTIKKPOSE? Hva slags skrullerier er det nå som kommer, tenker du kanskje?

Tja. Si det? Tenk om livet vårt kan sammenliknes med plastikkposer? Kanskje noen er som en sånn gul pose, altså ”garantert billig”… Eller at noen er som en sånn hvit pose med rødblått på, altså enkel og grei, for det ”enkle er jo det beste”?

Nåja, ikke akkurat slik. Jeg tenkte mer på det at vi mennesker består av livsenergi. Sjekk bare med den moderne kvantefysikken, så ser du at vi faktisk er laget av dansende vibrasjoner, sånn i bunn og grunn. Når vi bare deler oss opp i små nok biter, og ser fort nok, i stort nok mikroskop.

Hva hvis min mengde livsenergi passer akkurat inni min kropp? Den der superfantastiske kroppen vi bor i, som består av hud, muskler, ben, kjertler, hjerte, evne til å nyte livet og evne til å tenke og gråte og le osv. Og hvis jeg vil være frisk og rask, glad og fornøyd, så er det vel sikkert lurt at min mengde livsenergi er akkurat passe stor nok til at jeg kan leve slik?

Ofte tenker jeg på oss mennesker som plastikkposer. Noen har bittesmå sunne og friske sirkulasjonshull i bunnen av posen som energien sildrer ut gjennom. Det betyr at det hele tiden lages plass til ny og frisk energi som kan fylles oppi fra toppen. Altså en pose med akkurat passe sirkulasjon til at vi kan være friske og fornøyde.

Noen har kjempestore hull, nesten som digre revner, som energien fosser ut av. Det betyr at det nesten alltid er tomt i posen, fordi det er umulig å fylle opp nok - uansett hvor mye vi prøver. Andre har litt stivnet energi i bunnen av posen sin, slik at alt står stille, ingen sirkulasjon og ingen form for påfyll.

Tenk så forskjellige vi er. De aller, aller fleste har jo i utgangspunktet sunn og frisk sirkulasjon av livsenergi i posen sin. Men så skjer det ting i livet, som gjør at hullene bare blir større og større. Og samtidig glemmer vi selvsagt å fylle oppi med ny frisk livsenergi. Det henger ofte sammen, det der. DA blir det fort tomt, da! Gjør ditt eget eksperiment med å ha store revner og dermed tom pose en stund, og samtidig vær glad og frisk og fornøyd. Hvis du får dét til, er jeg veldig interessert i å vite hvordan!!!

Eller la livsenergien stivne og krympe, og legge seg på bunnen av posen, slik at sirkulasjonshullene tettes igjen. Og så lar du være å fylle opp, og vips, så skjer det rett og slett frustrerende lite eller ingen ting i livet ditt, ikke sant? Det flyter ikke, akkurat…

Kjære deg, hva når hullene er store og vi glemmer å fylle oppi? Jeg tenker at vi da kan snu det. Lett som en lek. Vi kan minske hullene til sunn størrelse igjen, og vi kan fylle oppi mer livsenergi. H V I S vi bare roer ned tankekaoset og følelsesstormene våre, og for eksempel lar humla suse litt og legger oss i lyngen og kikker på skyene som flyr lett over himmelen en stund, og samtidig puster frisk glede inn i posen vår.

Hva skjer hvis vi har god sirkulasjon i posen, og fyller oppi så det renner over kanten på posen? Mer enn du trenger sjøl for å være frisk og glad og fornøyd. Altså et livsenergioverskudd. Det ville vært kult, det. Ja, rett og slett herlig!

JAAA til å lage friske, sunne sirkulasjonshull i posen og ta seg tid til å fylle oppi mer enn nok! Hvorfor ikke, forresten?