Ja, skal vi se. Kan jeg klare å ramse opp en masse ting å være takknemlig for, sånn nu, midt på morran etter 17. mai-feiringa? Tenkte jeg kunne gjøre det, bare for å bevisstgjøre meg selv, og deg kanskje. Da jeg kom opp fra postkassen i 7-tida, med avisen, så jeg at de endelig hadde trykket en artikkel jeg skrev for et par uker siden, da ble jeg fornøyd. Så var det på med kaffen, og selv om ingen fra andre byer har forbarmet seg over meg og sendt Zoega-kaffe i posten, har jeg funnet en på Rema som kan drikkes, den er faktisk ikke så værst. Så var det ut på balkongen med kaffekanna og koppen og avisen og solbrillan og solhatten, og tøflan. Solhatten er for å være glad seinere i sommer, når håret ikke er helt inntørket av sola, sparer liksom en glede til da. Og balkongen er min store morgenglede, den er helt min, har rød matte og henger fast på huset som også er mitt, jeg har tilogmed klart å betale ned et par avdrag på det avdragsfrie lånet mitt, det kjennes suverent ut. Og på balkongen henger nå blomsterkassen med potterosene som har overlevd hele vinteren, det er nesten et under i seg selv!
I dag ringte snekkeren og sa han fikk tid å hjelpe meg med huset denne uka, og da slipper jeg å gruble mer på hvordan jeg skal få fikset noe stygt laaangt der oppe på husveggen. Ogs så har jeg en goood is i frysern, den ble rett og slett til overs etter 17.mai, det var så mye god mat å få at jeg glemte den helt av. En utsatt glede, altså. Kommer du innom snart, skal du få en porsjon!
Ka meir? Jo, heile huset er nyvaska, vedboden nettopp helt fylt med gratis brensel, plenen er raket, sola skinn, i går ryddet jeg bort snøskuffene og vinterdekkene (godt å slippe å se dem ei stund). Nei, nu orke æ ikkje å være positiv lenger....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar