Jeg var med og laget film om en helt spesiell mann for noen år tilbake. En gammel, eventyrlig mann som bodde alene på en øy uti Øksnes Vestbygd i Vesterålen. Der under det store, spisse fjellet bodde han. Skjalg. Jeg har aldri siden møtt hans make. En av de tingene han sa - også i filmen - var at han hver dag husket på å takke. For alt han hadde å være glad for. Og så ba han Fadervåret.
Han følte seg aldri redd, selv om han bodde alene i et digert hus på en øy. Han måtte i båt for å komme til fastlandet. Butikk hadde han heldigvis selv. Med alt fra kandissukker til kalosjer.
Han hadde så mye glede, han Skjalg. Han visste å glede seg over de små ting, året gjennom
Også etter at han mistet sin kjære kone, klarte han å finne tilbake til gleden - selv om savnet etter hans livsledsager i over 50 år var stort. Han gikk i fjæra, sanket gratis gleder som havet gav.
Så tjelden om våren.
Jeg prøver også å huske å være takknemlig. Men noen dager er det ikke så lett, noen dager kommer det digre skygger og prøver å fargelegge over de fine fargene som dagen hadde.
Slike dager er også livet. Så jeg tenker - hva skal det lære meg nå?
Det hjelper også å tenke. Okey, så er livet ganske gjenstridig eller tøft, men det er akkurat nå. I morgen, og i hvert fall i overmorgen vil det kjennes bedre. Eller kanskje til og med kjempebra.
Og vet dere hva - når man holder på slik - og er i kontakt med sin egen bevissthet - så skjer det saker og ting. Tanker og følelser kjører ikke tospann - det er to helt forskjellige ting.
Du er ikke dine tanker, for å si det sånn. Men du kjenner dine følelser.
Tankene kan vi sette bånd på - og ta styringen. Noen ganger kan vi bare hviske dem bort med et kjempedigert visuelt viskelær. Et hjelpemiddel er å GJØRE noe. Brette klær, lytte til en vakker melodi, danse, gjøre yoga, gå en tur, sitte i fjæra eller på et fjell og lukke øynene og bare vite at du har det godt. Og stole på at alt ordner seg. Det gjør det, kjære venn.
Husk bare å være takknemlig. For det du vet akkurat nå, er at det du har akkurat nå, er et øyeblikk som ikke kommer igjen. Du kan velge å ha det bedre:)
Marianne Lovise Strand
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar