Totalt antall sidevisninger

onsdag 9. september 2009

Gleden over det uventede

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Første gang jeg var på ferie i Hellas, glemmer jeg aldri. Jeg hadde hørt om landet utallige ganger fra mine storesøstre. Jeg hadde lengtet i årevis - og ble 29 år før jeg selv kom meg dit.
Jeg reiste sammen med to jenter på 18 år - jeg var småbarnsmor og det var den første ferien uten barna. Rart, men også godt. Ingen tvil om det. Det går an å kose seg selv om man savner.
Vi leide scootere og moppet tre dager rundt på Korfu. En av de frodigste greske øyer, masse vakkert å se. Vi kjørte gjennom små landsbyer, drakk kaffe på bittesmå kafeer og spiste verdens beste pizza. Så en dag, da vi hadde kjørt langt om lenge og lenger enn langt uten bebyggelse, kom vi ned fra en dal. En kronglete grusvei. Litt vanskelig å kjøre. Masse svinger.
Og så, med ett - etter en sving, åpenbarte deg seg en uendelig eng med solsikker i full blomst.
Jeg mistet nesten pusten av synet. Mine to unge venninner var på tur å kjøre videre, jeg ropte at de måtte stoppe. Sammen sto vi der og bare så. Jeg kunne simpelthen ikke se meg mett, det var et overveldende inntrykk. Duften og lyden av sommer - og synet av mange tusen solsikker.
Jeg glemmer det aldri - og vil oppleve det igjen:)
Og så, dere. Så plutselig igår - her på Kleiva, oppdaget jeg på en diger moldhaug, som for øvrig var full av ugress. Plutselig stakk fire solsikkehoder opp og lyste som digre soler for meg. De hadde "ansiktet" vendt bort fra veien, så det var bare tilfeldig at jeg og Prinsessen oppdaget dem. Vi måtte stoppe, vasse gjennom vått høyt ugress for å komme nær dem - og for en opplevelse. Gleden over det uventede - slipp den inn:) Særlig nå når høststormene er over oss.
Marianne Lovise Strand

Så en dag

Ingen kommentarer: