Vaffelkakefredag

Vi har hatt supersnekkere innleid her en periode i høst. Jeg syns de skal få litt godt stell, disse flinke, muntre menn. Menn som balanserer i bjelkelag, løper opp og ned stillaser, bærer tungt og banker store spiker - mens de lager gode og solide trebokser som kan huse og varme mennesker når vinterstormene herjer.

De fortjener hjerteformede fredagsvafler og hjemmelaget jordbærsyltetøy.

Hver dag, egentlig.

En ettermiddagsfundering med utropstegn

En fargerik ettermiddag i november funderer jeg fortsatt på hvordan en hel nasjon kan løpe skoene av seg for en stakkars influensa. Sååå mye spalteplass. Sååå mange nyheter rundt svineriet. Er det virkelig nødvendig?

Har vi mennesker fjernet oss så langt fra det ekte livet, at vi trenger en media-hauset og pengestyrt influensa for at vi skal kjenne at vi er til?

Hvor mange av dere som er utenfor risikosonen har tatt vaksinen? Ingen? Det var jamen bra, må jeg si! ;o)

Jeg spurte forsiktig en som kan medisin, og vedkommende mente at det totalt sett var mange ganger større mulighet til å dø av en vanlig influensa enn dette svinehysteriet. Og at den informasjon som spres i media, hverken er nøktern eller gir særlig rom for valg.

Unnskyld til alle som er i risikosone, med svakt immunforsvar etc., at jeg uttaler meg så fritt. Dere skal selvsagt gjøre det som dere vet er riktig for dere. MEN hva med alle oss andre, da?

Jeg kjenner at jeg kan bli så indignert og opprørt, at jeg kan finne på å lage sterke filmreportasjer inni hodet mitt - hvor jeg levende ser for meg at jeg saksøker media og vaksineprodusenter for skrekkpropaganda mot redde mennesker. Vanlige, snille, flinke og oppegående mennesker som ikke klarer å høre sin egen magefølelse lenger på grunn av all skrikingen aviser, TV og radio utfører.

Hvor er sakligheta? Hvor er menneskets egenvilje? Hvor er vår sunne fornuft?

Hvis media kjørte en nøktern linje, tror jeg langt færre ville bli redde og/eller sjuke. Rett og slett fordi fokuset ikke ble så stort og oppjaget.

Hver og en må selvsagt gjøre som hver og en vil. Forstå meg rett. Så skal jeg sitte her og fundere litt til, mens jeg lengter etter en bitteliten smule enkel normalitet midt oppi det hele.... fra helsemyndigheter og media.

God helse, folkens! De fleste av oss er ved god helse, og tåler en liten influensa hvis det skulle bli slik. Det går helst bare godt! :o)

Sweet memories of summer

Min søsters tulipaner (Foto:Marianne L. Strand)

November har så langt vært fortryllende og nydelig. Vi har fått tildelt dag etter dag etter dag med det vakre, spesielle LYSET som har strålt opp bak fjellrekka jeg våkner til, på andre siden av sundet hver morgen. Sola synger på siste verset for i år, men klamrer seg fast i dagene.

De klare, fine dagene. Det er så vakkert at man nesten ikke kan tro det.

Vi er mange som digger Vesterålen i slikt vær. Det er umulig å ikke legge merke til det.

Barfrost, kaldt, for tida borti 7-8 minus, lager de vidunderligste kunstverk på bilruter og i det som en gang var bare sølepytter. Til og med gresset blir som krystaller og diamanter.

Igår kveld, mens himmelen der oppe hang over oss og viste fram sitt fineste stjerneteppe, og nordlyset dirret i nord, gikk jeg og vår Prinsesse en bitteliten tur. Forundret så vi hvordan hele vår verden skinte og glitret. Som diamanter. Skinnende diamanter, helt gratis.

Derfor må vi huske å se ned også, på dager som dette. Se opp, se ned, se hit, se det. Resten kan du sikkert huske:)

Men likevel - nå som mørketida rykker stadig nærmere, og enda så lys som den har vært til nå likevel - er det godt å ta en titt på sommerlige bilder. Se på minner.

Min søster og hennes mann har en eventyrlig hage - med mange flotte blomster og vekster.

Jeg knipset disse tulipanene en gang i sommer, de er litt rocka og kule, er de ikke?

Så ønsker jeg deg en novemberisk helg, husk å se ned, se opp - se hit eller dit - og smil gjerne. Om så du går alene:) Et smil smelter de kaldeste dager.

Skriver jeg, mens Cat Stevens pluselig kom på radioen for å synge en av mine yndlingssanger "Father and son". Jammen sa jeg smør - dagen er allerede GUL OG GYLDEN!

Marianne Lovise : )

Musikalske hjerteknusere

Foto: Espen Hofsmo Steen (pressefoto)

Noen mennesker spiller på sine instrumenter, kjenner tonene og følger notene.

Noen leker med instrumentene, danser med de, spiller på mer enn strengene, ja kaster sågar instrumenter på cellostørrelse i lufta, blåser og banker på gitarer og tromboner og fløyter - og lar tonene fly veggimellom sånn at publikum sitter nesten får bakoversveis. Det er ikke så ofte man opplever sånt, kanskje nesten aldri. Og det til tross for at jeg har vært på svært mange konserter. Men heldigvis, heldigvis var jeg på rett sted til rett tid i går kveld.

Etter en maratonuke på veldig mange måter, lå torsdagskveldens konsert på Stedet og lokket som en diger gulrot. Jeg hadde riktignok aldri hørt disse gutta spille før. Men jeg hadde hørt om dem - flere ganger. Hver gang med en innstendig oppfordring fra min søster: Neste gang de er i Vesterålen MÅ du gå på konsert.

Jeg kunne ikke ha angret mindre. Jeg syns bare enda litt synd på alle de som ikke var der, som ikke denne saftige dose vitaminer og gledestabletter. Helt sikkert bedre enn noen svineinfluensavaksine - for etterpå - og i hele dag har jeg kjent at immunforsvaret har danset i pur glede.

Soldatene i kroppen har laget sitt eget musikkrom- med fransk, engelsk og norsk String Swinger-musikk.

Nå skal jeg komme til poenget. GAVEN som ble meg til del, var seks menn med hvert sitt instrument. CSSE er forkortelsen. Om du ikke gjetter det, om du ikke har den ringeste anelse om hva forkortelsen står for skal jeg røpe det nå.

Musikkfyrverkeriet, som har reist land og strand rundt, sunget og spilt i avkroker og storbyer - og som til og med har sunget russerne varme i Barentsburg, heter Christianssand String Swing Ensemble. Jeg kommer aldri mer til å lure på om jeg skal på konsert med dem.

Heldigvis kjøpte jeg med meg den nyutgitte plata deres, som er bandets jubileumsplate. I 10 år har de seks spilt sammen. Makan til musikkglede er sjelden å se. Plata er så absolutt en god trøst når man ikke har anledning å fotfølge bandet på deres turene.

Det er en betryggelse at de har holdt sammen så lenge, og gitt ut tre album. Da er sannsynligheten stor for at de kommer tilbake, til nord. Og at de også vil lage mer musikk.

"Ta fram baguetten, nå skal vi til Paris" ropte den fantastiske vokalisten Miquel Emilio Dobrodenka fra Kristiansand. Den eneste vaskeekte sørlendingen i bandet. Den fødte frontfigur. Med hatt.

"

Inni det sjarmerende coveret står det mye interessant. Bare hør: "De fleste opplever øyeblikk i livet da alt synes å klaffe. Det er de gode stundene når vi synes å lykkes med noe, vi får det til, selvfølelsen strutter og resultatene strømmer på. Det kan skje for den enkelte. Og det kan skje for to. Sjeldenere opplves det av en hel gruppe mennesker i felleskap. Og enda sjeldnere varer følelsen over flere år".

Ja, slik står det skrevet. For Christianssand String Swing Ensemble har det klaffet i 10 år, og lite tyder på at det er over. Takk og pris for det. Bandet har holdt omtrent ett tusen onserter rundt om i hele landet.

Det står videre, i cd-coveret: "Det klaffer. De lykkes, de får det til. Når de spiller sammen forløser de hos hverandre en felles kraft."

Etter konserten - og etter en dag med gjentatte spillinger av nyplata - er jeg ikke i tvil.

Når mennesker spiller med HJERTET - det er da det skjer. Man får lyst til å danse, man synger og danser.

Publikum kan ikke lures. Når det er ekte, så er det vaskeekte.

Velkommen tilbake - musikalske hjerteknusere!

Var du ikke der? Da kan Youtube være en trøst, faktisk. Mens vi venter på at de skal komme tilbake, forhåpentligvis til neste år.

Se bare hva BBC har laget om dem da de spilte i Barentsburg.

http://www.youtube.com/watch?v=Oku5PJ-2KOA

Marianne Lovise Strand

Thank you for hearing me!

Denne installasjonen ble laget under et installasjonskurs ved Prosjektskolen kunstskole i Oslo høsten 2009. Tittelen 'Thank you for hearing me' er tatt fra sangen med samme tittel av Sinnead O'Connor som blir spilt baklengs, og er en del av installasjonen.

Verket omhandler i hovedsak en slags forvirring eller fortapthet innenfor religion.

Hva kan tilbees, og hva kan ikke? Det kan med andre ord kalles et alter. I

tilegg er det flere selvbiografiske underliggende elementer.

Det ble brukt veldig mange ulike materialer og gjenstander, noen som jeg fant, kjøpte, eller hadde fra før av.

Blant annet stjernelys, røkelse, små dyre skulpturer, steiner, skjell, tøyblomster, og en okseskalle.

Lisa Cecilie Elstad - står bak installasjonen og også har tatt bildet:)

November

November på Kleiva i Sortland (Foto:Marianne Lovise)

November

Flyet

tegner

parallelle rosa streker

på novemberhimmelen

Ja, to streker

under Svaret

Men spørsmålet

er åpent

som himmelen

Havet kledt i blåblek kjortel

for anledningen

Bak fjellene

ligger Sola

og ser dagen an

Marianne Lovise :)

Alt du vil ha

En gang for lenge, lenge siden. Tidlig på 80-tallet var det, da hørte og så jeg Bjørn Eidsvåg for første gang på tv. Det var Melodi Grand Prix,og han deltok med sin låt "Vertigo". Lite visste jeg for en enorm betydning han skulle få for meg - og for veldig mange andre. Jeg har hatt gleden av å se han live på tre vidunderlige kirkekonserter, og jeg har også sittet og pratet med ham en kveld "ombord" på Isqueen på Stokmarknes. Han og de hyggelige gutta i bandet. Mangt og meget er sagt om han Bjørn. For meg er han bare styrke. Han gir styrke, hans tekster og hans musikk gir påfyll, det er livsenergi jeg snakker om.

Den gangen jeg ble skilt, var han også blitt separert - og tekstene traff meg rett i hjertet.De handlet om det jeg også opplevde. Han hadde en som het "pappa uten barn" - og jeg kan huske at fordi jeg spilte cden så ofte, så lærte også de små gutta mine sangene utenat. Det rare var at minstemann nettopp falt for den, pappa uten barn, der han gikk og var fire år og savna sin pappa som han så bare en gang i måneden. Han sang den om og om igjen. Det var gripende.

Jeg har vel de fleste albumene hans. Og før helga kunne jeg ikke dy meg. Da jeg så "De beste", en dobbelt-cd med det han anser for å være sine beste låter - ja da var det bare å legge den på disken på Statoil. Nå har den vært meg meg mange mil i bilen. 40 sanger for hjertet, 10 av dem lot han fansen velge ved avstemming på nettet.

Trenger du noe å varme deg på denne høsten så skal du bruke et par hundrelapper på denne platen. Det er en skatt. En stor skatt. Det er så mange av tekstene hans som betyr noe for meg at det er rent vanskelig å velge. Men "Alt du vil ha" har mange bunner. Han skrev den til sin tenåring - og mange tenåringsforeldre vil kunne kjenne igjen følelsene. Det å ikke klare å gjøre sitt barn glad. Men den kan også brukes som voksentekst. Det er ikke alltid man klarer å gjøre noen glad, hvis de er langt nede. Men man kan være der. Man kan vandre ved siden, gi en klem, holde i hånden. Gi et smil. Alt det fortelles i den velkjente "Eg ser".

Men kos deg nå med denne. Den er ALT DU VIL HA:)

Nå er det bare å prøve å få med seg en av konsertene i høst. Det er sjelebot!!!!

-Mariane Lovise

Alt du vil ha

Hvis eg ber på mine kner,

hvis eg love deg solskinn og strålande ver.
Hvis eg gir deg alt du vil ha,
vil du då bli glad, vil du då bli glad.
Hvis eg love og ver snill
hvis du alltid får lov til og gjør så du vil,
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil det då bli bra

Du sitte der og seie ingenting
eg blir snart galen virre rundt i ring,
Hvis du ikkje ler snart blir eg fortvila,
ka kan eg gjør for og få deg te å smila

Hvis eg ber på mine kner,
hvis eg love deg solskinn og strålande ver,
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil du då bli glad, vil du då bli glad
hvis eg love og ver snill
hvis du alltid får lov te å gjør så du vil
hvis eg gir alt du vil ha vil det då bli bra

Nå har eg gjort alt det går an og gjør.
Håve e varmt og hjerta blør
du skjemme meg ut eg e klar te ø deala,
for du e kjent for å få folk te å smila.
Du har det så fælt eg har lyst å brøla
det e feigt at unga kan bli så forkjøla

Hvis eg ber på mine kner
hvis eg love deg solskinn og strålande ver
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil du då bli glad, vil du då bli glad
hvis eg love og ver snill
hvis du alltid får lov te å gjør så du vil
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil du då bli glad

Hvis eg ber på mine kner
hvis eg love deg solskinn og strålande ver
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil du då bli glad vil du då bli glad
hvis eg love og ver snill
hvis du alltid får lov te å gjør så du vil
hvis eg gir deg alt du vil ha
vil det då bli bra

BJØRN EIDSVÅG - en av de beste låtskrivere jeg vet om

LYTT OGSÅ PÅ YOUTUBE:

http://www.youtube.com/watch?v=JKPbWDi-q1A

Turnelisten høsten 2009

Ilen kirke 02.11 TRONDHEIM 19.00 Ilen kirke 03.11 RØROS 19.00 Røros kirke 07.11 EGERSUND 19.00 Egersund kirke 09.11 STAVANGER 19.00 Stavanger Domkirke 10.11 STAVANGER 19.00 Stavanger Domkirke 11.11 NÆRBØ 19.00 Nærbø kirke 14.11 ARENDAL 19.00 Trefoldighetskirken 15.11 GRIMSTAD 19.00 Grimstad kirke 16.11 KRISTIANSAND 19.00 Krs. Domkirke 17.11 KRISTIANSAND 19.00 Krs. Domkirke 18.11 MANDAL 19.00 Mandal kirke

22.11 STORD 19.00 Stord kyrkje 23.11 BERGEN 19.00 Johanneskirken 24.11 BERGEN 19.00 Johanneskirken 27.11 RINDAL 19.00 Rindal kirke 28.11 MOLDE 20.00 Molde Domkirke 29.11 VOLDA 19.00 Volda kyrkje 30.11 ÅLESUND 19.00 Ålesund kirke 01.12 ÅLESUND 19.00 Ålesund kirke 04.12 HALDEN 19.00 Immanuel kirke 05.12 LIER 19.00 Frogner kirke 07.12 HAUGESUND 19.00 Vår Frelsers kirke 08.12 HAUGESUND 19.00 Vår Frelsers kirke 11.12 FREDRIKSTAD 19.00 Fr.stad Domkirke 12.12 LILLESTRØM 19.00 Lillestrøm kirke 13.12 SKIEN 19.00 Skien kirke 14.12 BÆRUM 19.00 Helgerud kirke 15.12 BÆRUM kl. 19.00 Helgerud kirke 16.12 OSLO kl. 19.00 Frogner kirke 16.12 OSLO kl. 16.30 Frogner kirke