Musikalske hjerteknusere

Foto: Espen Hofsmo Steen (pressefoto)

Noen mennesker spiller på sine instrumenter, kjenner tonene og følger notene.

Noen leker med instrumentene, danser med de, spiller på mer enn strengene, ja kaster sågar instrumenter på cellostørrelse i lufta, blåser og banker på gitarer og tromboner og fløyter - og lar tonene fly veggimellom sånn at publikum sitter nesten får bakoversveis. Det er ikke så ofte man opplever sånt, kanskje nesten aldri. Og det til tross for at jeg har vært på svært mange konserter. Men heldigvis, heldigvis var jeg på rett sted til rett tid i går kveld.

Etter en maratonuke på veldig mange måter, lå torsdagskveldens konsert på Stedet og lokket som en diger gulrot. Jeg hadde riktignok aldri hørt disse gutta spille før. Men jeg hadde hørt om dem - flere ganger. Hver gang med en innstendig oppfordring fra min søster: Neste gang de er i Vesterålen MÅ du gå på konsert.

Jeg kunne ikke ha angret mindre. Jeg syns bare enda litt synd på alle de som ikke var der, som ikke denne saftige dose vitaminer og gledestabletter. Helt sikkert bedre enn noen svineinfluensavaksine - for etterpå - og i hele dag har jeg kjent at immunforsvaret har danset i pur glede.

Soldatene i kroppen har laget sitt eget musikkrom- med fransk, engelsk og norsk String Swinger-musikk.

Nå skal jeg komme til poenget. GAVEN som ble meg til del, var seks menn med hvert sitt instrument. CSSE er forkortelsen. Om du ikke gjetter det, om du ikke har den ringeste anelse om hva forkortelsen står for skal jeg røpe det nå.

Musikkfyrverkeriet, som har reist land og strand rundt, sunget og spilt i avkroker og storbyer - og som til og med har sunget russerne varme i Barentsburg, heter Christianssand String Swing Ensemble. Jeg kommer aldri mer til å lure på om jeg skal på konsert med dem.

Heldigvis kjøpte jeg med meg den nyutgitte plata deres, som er bandets jubileumsplate. I 10 år har de seks spilt sammen. Makan til musikkglede er sjelden å se. Plata er så absolutt en god trøst når man ikke har anledning å fotfølge bandet på deres turene.

Det er en betryggelse at de har holdt sammen så lenge, og gitt ut tre album. Da er sannsynligheten stor for at de kommer tilbake, til nord. Og at de også vil lage mer musikk.

"Ta fram baguetten, nå skal vi til Paris" ropte den fantastiske vokalisten Miquel Emilio Dobrodenka fra Kristiansand. Den eneste vaskeekte sørlendingen i bandet. Den fødte frontfigur. Med hatt.

"

Inni det sjarmerende coveret står det mye interessant. Bare hør: "De fleste opplever øyeblikk i livet da alt synes å klaffe. Det er de gode stundene når vi synes å lykkes med noe, vi får det til, selvfølelsen strutter og resultatene strømmer på. Det kan skje for den enkelte. Og det kan skje for to. Sjeldenere opplves det av en hel gruppe mennesker i felleskap. Og enda sjeldnere varer følelsen over flere år".

Ja, slik står det skrevet. For Christianssand String Swing Ensemble har det klaffet i 10 år, og lite tyder på at det er over. Takk og pris for det. Bandet har holdt omtrent ett tusen onserter rundt om i hele landet.

Det står videre, i cd-coveret: "Det klaffer. De lykkes, de får det til. Når de spiller sammen forløser de hos hverandre en felles kraft."

Etter konserten - og etter en dag med gjentatte spillinger av nyplata - er jeg ikke i tvil.

Når mennesker spiller med HJERTET - det er da det skjer. Man får lyst til å danse, man synger og danser.

Publikum kan ikke lures. Når det er ekte, så er det vaskeekte.

Velkommen tilbake - musikalske hjerteknusere!

Var du ikke der? Da kan Youtube være en trøst, faktisk. Mens vi venter på at de skal komme tilbake, forhåpentligvis til neste år.

Se bare hva BBC har laget om dem da de spilte i Barentsburg.

http://www.youtube.com/watch?v=Oku5PJ-2KOA

Marianne Lovise Strand