Min søsters tulipaner (Foto:Marianne L. Strand)November har så langt vært fortryllende og nydelig. Vi har fått tildelt dag etter dag etter dag med det vakre, spesielle LYSET som har strålt opp bak fjellrekka jeg våkner til, på andre siden av sundet hver morgen. Sola synger på siste verset for i år, men klamrer seg fast i dagene.
De klare, fine dagene. Det er så vakkert at man nesten ikke kan tro det.
Vi er mange som digger Vesterålen i slikt vær. Det er umulig å ikke legge merke til det.
Barfrost, kaldt, for tida borti 7-8 minus, lager de vidunderligste kunstverk på bilruter og i det som en gang var bare sølepytter. Til og med gresset blir som krystaller og diamanter.
Igår kveld, mens himmelen der oppe hang over oss og viste fram sitt fineste stjerneteppe, og nordlyset dirret i nord, gikk jeg og vår Prinsesse en bitteliten tur. Forundret så vi hvordan hele vår verden skinte og glitret. Som diamanter. Skinnende diamanter, helt gratis.
Derfor må vi huske å se ned også, på dager som dette. Se opp, se ned, se hit, se det. Resten kan du sikkert huske:)
Men likevel - nå som mørketida rykker stadig nærmere, og enda så lys som den har vært til nå likevel - er det godt å ta en titt på sommerlige bilder. Se på minner.
Min søster og hennes mann har en eventyrlig hage - med mange flotte blomster og vekster.
Jeg knipset disse tulipanene en gang i sommer, de er litt rocka og kule, er de ikke?
Så ønsker jeg deg en novemberisk helg, husk å se ned, se opp - se hit eller dit - og smil gjerne. Om så du går alene:) Et smil smelter de kaldeste dager.
Skriver jeg, mens Cat Stevens pluselig kom på radioen for å synge en av mine yndlingssanger "Father and son". Jammen sa jeg smør - dagen er allerede GUL OG GYLDEN!
Marianne Lovise : )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar