En god oppskrift på en lattersnill stund, er å være to passe småslitne damer på tur. Sørge for å ha lang ventetid på flyplassen, sånn at terskelen for fliring blir ganske lav. Sånn begynte det, her om dagen.
Vi gikk framst i køen av folk, da min medreisende venninne sa : Æ trur vi må gå litt fortar, det e jo tjukt av folk bakom oss! Så kikka æ bakom skuldra mi, og så en mengde folk.
- Han steike, vi har mange followers ! sa æ, og gudene veit kor æ tok det fra. Men det er nærliggende å tro at min nyvunne Twitteridealisme har skylden.
Utsagnet mitt førte til fliring. Vi var som to fjortisjenter på kino, der vi sto framst i køen og ville lever boardingkordet til en ikke så smilende dame. Det tok noen små minutter før døren gikk opp, og vi fortsatte å flire. Alle forsøk på å holde latteren tilbake, mislyktes.
Så steg vi inn i flyet, og tok plass helt framme. En veldig blid flyvert, ønska velkommen med glimt i øyet.
- Det e godt dokker har humør, dette e siste turen min for i kveld og det har vært en lang dag, sa han. Folk strømmet inn, og flyet fyltes helt opp. På de to siste plassene, vis a vis oss, satte det seg ned et par stykker.
Allerede før flyet tok av, skjønte vi at vi var på samme kanal. Flirfull.no
Den ene historien etter den andre bare plumpet ut. Vi klarte ikke å stoppe fliringen, og etter hvert så ble flere av passasjerene veldig klar over vår tilstedeværelse.
Flyverten kunne ha vært av den strenge typen, men ikke vår mann. Fredrik, sto det på skiltet.
Da han skulle informere om noe, så vi at han slet med å holde maska. Det dirret i munnvikene.
Flyturen varte bare en liten halvtime. Vi fylte den med latter, og både den og lattertårer trillet nedover genseren. For en befriende, herlig opplevelse det er å flire. Vi var direkte barnslige til tider, og det føltes bare helt herlig.
Den situasjonen som oppsto, mellom oss fem i flyet, skjer ikke så ofte. Vi går med maske, mange av oss. Denne dagen var det maskefall. Settingen var slik at bare en av oss åpnet kjeften, så flirte de andre. Til slutt ante jeg nesten ikke hva jeg flirte av. Virkelig trim for smilemuskler det der!
Etter som vi satt framst i flyet, fikk vi gå først ut når vi ankom bestemmelsesstedet. Flyvert Fredrik gav oss en god klem hver. Og da vi kom ned trappa, så sa en av de som hadde flirt sammen med oss gjennom hele reisen, at om han noen gang skulle ha havnet på en øye øy, så håpet han det ble ilag med oss.
Mens vi sto og ventet på flybussen, kom flere av de andre medpassasjerende gående. Og de smilte til oss, stemningen var magisk og munter. Jeg blir glad inni meg bare av å tenke på dette. Det ville jeg dele !
Smiler du nå? Ja, dette var ei aldeles snill stund. Ei snill og litt vill stund. Du store verden, kor vi kosa oss. La oss flire oftere, del smilet med noen i dag da vel. Hvorfor ikke, forresten ?
5 kommentarer:
Veldig bra. Takl for turen - og for smilet:-)
Ahhh...skulle selvsagt stå: takk :-))
Herlig Marianne! Jeg har selv opplevd at hvis man går for lenge uten å flire, tar kroppen liksom over og bare setter i gang. For den minste ting. Noe av det pinligste (og artigste?) jeg har opplevd, er da jeg en ferie skulle være hos noen veldig seriøse og alvorlige slektninger. Etter noen dager i dette huset, begynte jeg nærmest å kjenne meg desperat. Det endte selvfølgelig med en alvorlig latterkrampe, hvor alt og ingenting kunne utløse nye, langvarige latterbølger. Hos meg, vel og merke. Slektningene ante jo ikke hva som var så morsomt!!
Takk for at du delte.
Klem fra LK
Takk til dere for hyggelige og artige kommentarer. Ja, det høres ut som du har bobla over, Lill-Karin. La oss boble over av latter oftere, ka ? :) Ha en god dag !
Herlig, herlig, herlig. Jeg vil med på lattertur! :))
Ha' en flot dag videre. God klem.
Legg inn en kommentar