Fantastisk og tilgjengelig kunst i Pisa

Ikke langt fra togstasjonen i Pisa finnes denne fantastiske veggen, street art av Keith Haring (May 4, 1958 – February 16, 1990). Bildet tok jeg i fjor, vår gode venn Tiziano fra Pietrasanta stoppet her med bilen sin for å vise oss dette kunstverket. I dag har jeg bladd gjennom feriebildan fra i fjor, og jeg måtte søke litt mer informasjon om denne kunstneren. Her er litt av det jeg fant på Wikipedia. Keith Haring was an artist and social activist whose work responded to the New York City street culture of the 1980s.In June 1989, on the rear wall of the convent of the Church of Sant'Antonio in Pisa, he painted the last public work of his life, the mural "Tuttomondo", along with 6 animated inserts for Sesame Street (which later aired a year after his death).Haring died February 16, 1990 of AIDS-related complications.In 1985 Haring started to paint canvas. Simultaneously, the Museum of Modern Art in Bordeaux opened an exhibition of his works, and took part in the Paris Biennial. He made an appearance on MTV in November 1985, painting the set during a "guest VJ" special hosted by his friend, keyboardist Nick Rhodes of Duran Duran. In 1986 Haring painted murals in Amsterdam, Paris, Phoenix and in Berlin on theBerlin Wall at Brandenburg Gate. As well, he painted the body of Grace Jones for her music video "I'm Not Perfect." and opened a retail store in SoHo called Pop Shop, selling merchandise bearing his iconic images including t-shirts, toys, posters and other objects with reproductions of his art; the outlet closed in 2005. Haring also created advertising images for Absolut vodka and Swatch watches. Keith er død, men kunsten hans lever og er tilgjengelig flere steder i verden. Han satte spor...
Er du i Pisa kan jeg anbefale deg å møte denn veggen. Det kan være godt å ha en los - du går nemlig ikke rett på den, samtidig er den veldig nær togstasjonen. GO TO PISA !

Til alle jeg savner

Allehelgensdag. Søndag i dag. Dagen for å ta minnene fram og sørge for at de glitrer. Ikke bare denne dagen, men når du vil. Det er fint med Allehelgensdag, for jeg tror at når flere samler seg om noe. Da vokser det. Jeg har tent lys i timevis i dag. Det er mange jeg savner, men mest av alt savner jeg pappa. Jeg har savnet han i over 24 år. Da han så brått døde fra oss, trodde jeg aldri at jeg skulle bli glad igjen, jeg så ikke for meg at jeg kom til å le en høy latter, tulle eller danse mer. Men jeg tok feil. Og jeg lært så mye etter det. Pappa ønsket aldri å bli sittende på et sykehjem å stirre ut i lufta. Pappa ville leve og virke, til det siste. Og han døde med støvlene på, med malekosten i handa. Blåmaling på arbeidsnevene. Bare 66 år gammel døde pappa, etter et veldig arbeidssomt liv som fisker og sjømann. Og far.
Ennå finnes det mange mennesker som husker han pappa, og det gjør veldig godt å tenke på. Det er godt når noen kommer bort til meg og snakker om han.
Det er mange flere som er gått bort i årene etterpå og jeg savner dem også. Hver på sin måte. I dag er dagen for å minnes. Det siste året har det vært ekstra mange ulykker her i Vesterålen, ulykker som mange mennesker har blitt berørt av. Jeg kjente mange av dem som har gått bort så altfor tidlig.
Slikt gjør noe med oss. Men uansett hvor vondt det er å miste noen, og uansett hvor mørkt det kan føles i tiden etterpå, så kommer det nye dager. Livet blir aldri som før, men det kommer øyeblikk og minutter, timer og stunder likevel, der gleden kommer fram. Da er det viktig å la den danse. Noen opplever ekstra mange tap, og det forsterker sorgen. Jeg sender dem ekstra mange gode tanker i kveld.
Og jeg er så takknemlig for at den fantastiske kunsteren Bjørg Thorhallsdottir gjennom sin og sønnens store sorg, har skapt www.hjertefred.no    Det å samles i sorgen på en litt annerledes måte - gi den et ansikt på en ny måte. Kanskje vi også skulle blåse opp en hjerteballong og la den finne veien oppover ?
Allehelgenshilsen fra Marianne Lovise

Magical moments in Venezia

My dauther in the streets of amazing Venezia, summer 2010...miss those magic moments
(Foto:Marianne Lovise Strand)

Jeg hadde tenkt...

Jeg hadde sett dig lenge,
der du kom
for alltid vet jeg det,
når du er nær.
Og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare deg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømmer skulde som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt..
men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil,
jeg vet så meget om da ksjønte jeg at planen ikke gikk
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn,
vi bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi
RUDOLF NILSEN (1901-1928)

Jeg fikk en bok av en god venninne her om dagen. En god venninne som vet å finne de riktige ordene. Boka heter 101 norske kjærlighetsdikt, og er en antologi ved Olav Foss, utgitt i 1997 på LIttera forlag. Min venninne fant den på en bruktbutikk. Noen hadde levert fra seg kjærlighetsdiktene, lagt dem på hylla. Så plukket hun dem opp. Og gav den til meg. Nå deler jeg ett av diktene med dere. Det får meg til å minnes en sang jeg hørte på radioen i barndommen, og jeg husker at pappa også likte den. Jeg hadde tenkt... Ja og nå deler jeg. Versegod - her er det fine diktet til den gode Rudolf Nilsen, tenk han ble bare 27 år gammel. Men i minnet vårt lever han og alle andre som har gått bort videre. Det er godt. Fordi diktet hans, minner meg om pappa. Sånn kan glede spres. Det er bare en av mange måter å spre glede på. Jeg liker når glede spres. Og jeg liker å spre glede. Prøver å gjøre det flere ganger daglig. Smil er gratis, og gleden er også helt uten prislapp. Men likevel ubetalelig :) God helg alle sammen, vi hilser søster September velkommen :) Marianne Lovise Strand

Himmeltårer

 Himmeltårer

En ny dag våkner

vår sorgtunge visshet husker 

Himmelen gråter

Tårene for alle oss

som ikke forstår

som ikke har ord

En elv av sorg

En flom av fortvilelse

Himmelstråler

En ny dag vil våkne

vårt sorgtunge hjerte vet

Og vi gråter med

alle som har mistet

alle som har opplevd

Holder hender med håp

ubegrenset omsorg

og en bønn om fred

Marianne Lovise Strand, 

Sortland, 25. Juli 2011

Minner gjennom gjenstander

Ting betyr ingenting. Ikke egentlig. Som det heter i en gammel sang " ...og du kan ingenting ta med deg dit du drar...". Hvilket jeg tolker som at når dette livet er over, så får man versegod å la både puter, bøker, musikk og andre gjenstander man har kjøpt eller fått en gang i løpet av livet, være igjen.

Vår datter på 11 år fikk en litt spesiell ting forleden. Overrakt av sin bestemor, sendt av sin tante.

En liten krystallfløtemugge. Tilsynelatende litt unseelig, men ganske søt. Og akkurat passe stor.

Med muggen fikk vi en liten historie - og hun en liten forpliktelse.

" Din oldemor hadde 14 søsken. Den eldste av dem het Johanna. Hun gav denne muggen til sitt jentetantebarn da hun fylte 11 år. Med beskjed om å gi det videre. "

Vår 11 åring og vi fulgte nøye med. Dette var spesielt.

Den 11-åringen som fikk muggen var min manns tante. Som igjen gav den videre til vår datters tante.

Om to måneder fyller vår datter 12 år. Det betyr at hun fortsatt er 11 år. Og plutselig har tante i Tromsø kommet på den magiske lille muggen - og gitt den videre i tide. Muggen er cirka 100 år, kanskje mer. 

Jeg kom til å tenke på ånden i lampen. Heretter kalt tanta i mugga.

11-åringen ble glad, og tok i mot gaven med glede.

Jeg følte også stor glede, både ved historien og moralen.

Jeg synes godt vi kan begynne å gi gjenstander videre. Når vi føler at de har bodd hos oss lenge nok, så kan de gis bort med et smil :)

Slike historier åpner dører til andre minner. Som en flott dame jeg en gang gikk på yogakurs hos. En av deltakerne forelska seg i en stor englestatue som sto i yttergangen til kursholderen.

Hun var en klok dame, og sa : Jeg har selv fått den i gave, men nå har den bodd hos meg i to år. Du kan bare ta den ".
Istedenfor å nekte, slik vi damer ofte har en tendens til å gjøre, så smilte damen som fikk engelen over hele ansiktet. Og takket. For oss andre, en stor glede å være vitne til noe slikt. For slik generøsitet er vi ikke vant til å se hver dag. Enda så mye vi har.

Min yngste sønn kjøpte en gang en glassting, en slags halv glasskule, blåst av en ekte glassblåser mens vi så på. Denne kula var magisk for ham, som da var 6-7 år. Jula etter ville han glede sin mamma, og jeg fikk den pent innpakket. Men så tok han den tilbake igjen.. hadde den en stund selv, og gav den til andre i familien han var glad i. Vi smilte når vi fikk den, i visshet om at vi ikke kom til å få beholde den. Men den var gitt med et godt barnehjerte.

En annen ting jeg har fått, og som ikke er en arvegjenstand, minner meg om min gode venninne i Lofoten. Jeg glemmer aldri da hun kom av bussen i anledning min 30-årsdag - med en diger eske under armen. En Kenwood-maskin. En splitter ny en.

Jeg ble veldig, veldig glad. Og det må jeg si, hver gang jeg tar den fram for å bake brød eller lage kjøttkaker - eller milkshake - så tenker jeg med et smil på venninna mi - og det vi sa i den bursdagen. "Æ ga O krone for den kenwooden". Og så laget vi en O med tommel og pekefinger. Og flirte godlatter.

Æ må innrømme at æ ikkje har lyst til å gi den fra meg. Ikke ennå. Den er en hjelpsom ting.

Men jeg har tenkt å finne ut en ting som jeg kan gi videre. Til noen.

Hm... hva skulle det være ?

Free to be me !

Noen sanger og filmer er for vakre til å ikke deles - denne var det min venn Caroline Meier som la ut på sin Facebookprofil nylig - og den gikk rett hjem. GOD PÅSKE :) Nyt !

Free To Be Me from Ové Pictures on Vimeo.

Hei solstråle !

Like etter at dette året startet var jeg på et interessant foredrag med psykologen Trond Edvard Haukedal. Det ble en uforglemmelig formiddag. Latteren hørtes mye oftere enn hva som er vanlig på ledersamlinger.

Trond er en av landets ledende motivatorer, kurs- og foredragsholdere. Men han er først og fremst et klokt og godt medmenneske.

Han er forfatter av "Solstråleboken" som kom ut i 2009. Det er ikke hver dag menn gir ut bøker med slik en tittel.

Mye av det som er tema for hans populære foredrag finnes i boken. Det handler om å ta hovedrollen i livet vårt. Å være deg.

Det Trond ønsker å si med boka si er at dersom vi skal lykkes som menneske, partner, forelder, venn, medarbeider eller ledet så ligger nøkkelen i forholdet til oss selv.

Hva skjer hvis du på jobben i morra møter en kollega og smilede utbryter : Hei solstråle ?

Er det skummelt å gi komplimenter ? Hvis du ikke tør, spør deg selv : Hva er det verste som kan skje hvis jeg sier det til noen ?

Jeg vil anbefale deg å ta sjansen. Å spre glede vil garantert gi deg glede tilbake.

Vi som var på foredraget med Trond i januar gikk rundt i flere dager å sa til hverandre "Hei solstråle", etterfulgt av gode smil og latter. Det var morsomme dager, der setningen både var oppløftende og minnet oss om en god opplevelse.

Men etter hvert så forsvant ordet igjen, ble borte i de travle hverdagene.

Hva skjedde? Hvorfor er det vanskelig å gjøre det til en vane å spre glede på denne måten i hverdagen. Det er jo så ENKELT ! Og det skal så lite til. Vil du ikke si "Hei solstråle" kan du finne dine egne gode ord. Et smil til en fremmed på butikken eller i trappen er også med på å bryte isen. Bare prøv.

Trond sier " TUSEN KRONER er landets største pengeseddel, og således mitt symbol på at abslutt alle mennesker har en høy og lik egenverdi". Men det er dette som ikke alltid er så lett å huske på.

Jeg fikk med meg et eksemplar av "Solstråleboken". Den er godt skrevet. Og selv om forfatteren er en fagperson, er ikke boka myntet på fagfolk. Den er til deg og meg.

Å gi ut boka var en av Trond Haukedals drømmer. I forordet skriver han blant annet : "I flere år har jeg tenkt mer og mer på å samle tankene, ideene og erfaringene mine i ei bok. Det jeg håper kunne bli en inspirerende bok om menneskekunnskap, så helhetlig og oversiktig som mulig".

Solstråleboken inneholder mange kloke og sanne ord, og gode råd på veien til å finne det som er DITT gode liv.

Jeg vet det er laget mange bøker om temaet, men boka skiller seg ut. Språket er lett forståelig og tidvis lekent. Det er en glede å lese, og man får noen vekkere underveis. Samtidig er det mye å kjenne seg igjen i, og mange påminnelser.

Jeg har fortsatt å si "Hei solstråle" til vår datter på 11 år. Jeg må øve meg på å si det til meg selv i speilet også. For glemmer vi oss selv, vil vi heller ikke kunne lykkes særlig godt i å finne det gode liv.

Og jeg sier deg - som Trond sier til oss : DU er en tusenlapp !

Her kan du lese mer om ham :

www.trondhaukedal.no

La dagen bli DIN beste dag !

Du har nettopp fått tildelt en ny dag - grip den vakkert.

(Foto:Marianne Lovise Strand)

Vår beste dag

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag

Solen løfter sin trompet mot munnen.

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;

Denne dag kan bli vår beste dag!

Stien som vi gikk i går er like ny,

Hemmelig som ved vårt første morgengry;

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,

Hør, maneten stemmer sine strenger.

Løfterik er tonen i et fiskevak,

Denne dag kan bli vår beste dag!

Fjorden vår er like ny og blå og blank,

Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er grått,

Natten nynner over fjerne åser.

Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,

Mer, kan hende, enn vi har forstått,

Månen over tun og tak er like ny,

Men tier stille om vårt neste morgengry.

Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre

Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

(TEKST ERIK BYE )

Jeg ønsker deg en vakker dag - ta løpefart og spring inn i den.

Eller bare sitt og kjenn etter hvor god den kan være.

Marianne Lovise

Tilbake

En snøtung søndag gir tid til tanker. Fikk lyst til å skape ny aktivitet på bloggen vår Kaffelatter, som jeg og fire venninner startet for et par år siden. Ingen av oss har skrevet på lang tid.

Men nå er jeg tilbake. Dette første blogginnlegget skal bare være et lite hei.

En tanke - et bilde. Ønsker dere alle en vidunderlig søndag.

Grip øyeblikket - her og nå er alt du har :)

Alt godt

Marianne