Vårres jul

Det går i jul for tida. Uansett hvor jeg ser, hva jeg leser eller hører - så handler det meste om jul.

Jeg har bestemt meg for å ikke la meg stresse av alle ting som burde vært gjort. Alle må gjøre, skal forvandles til "det har jeg lyst til å gjøre".

Idag er det 15 dager igjen til jul. Julerøde gardiner fikk jeg hengt opp første søndag i advent, og vi har lilla duker med lys, adventsstake og julestjerner i begge vinduer mot veien.

At de henger akkurat i de vinduene, kan man jo spekulere i. Men det er vel tradisjon å dele julestjernegleden med forbipasserende. På bordet står ei rød, levende julestjerne som en venninne har gitt oss.

Og så har vi Prinsessens kalendere. Tre i tallet. Alle gode ting er tre, sies det.

Hver dag starter hun med å åpne ei luke i papirkalenderen fra Røde Kors. Nu, etter 9 dager har ho fått for seg at ho ikke kommer til å vinne noe der. Men vi støtter en god sak, sier jeg - og mener det. Røde kors gjør veldig mye bra.

Så går hun til den billige sjokoladekalenderen. Alle barn av idag vet at slike kalendere kan man få for 10 kroner. Det er så billig at de har råd til å kjøpe tre stykker om de vil, for lørdagspengan. Vi har en med motiv fra filmen Biler, for det er en kul film.

Aller sist går hun til hovedkalenderen, den med pakker i ulike fasonger, pakket inn av mamma og pappa siste dag i november. Hun begynner å ane fortsettelsen, etter som hun har fått flere fine trestempel og stempelpute, samt klistremerker - alt sammen med julemotiv. Innimellom de uspiselige gavene har vi lagt noen som bare kan nytes på flekken.

Det er artig å glede et barn. Nå er det snart på tide å lage julemerkelapper, vi liker å lage våre personlige, og i år blir det med trykte stemplede, med klistremerker og glitter og hva vi ellers finner på.

Men som om ikke tre kalendere var nok, har hun laget sin egen også. Den bakte hun på besøk hos sine gudforeldre i helga. Hvite spekkelasihjerter som nå har fått røde spiselige tall påskrevet. Ingen av hjertene er like. De er litt ujevne i kantene, akkurat som oss mennesker.

Hver morgen inntas en nytt hjerte. Og på julaften venter en megahjerte. Det er så stort at vi sikkert kan regne med å få smake. Alle hjerter gleder seg.

Men tilbake til advents- og juleforberedelser. Du kan være sikker på at det er alltid noen som er ferdige med å kjøpe julegaver allerede før 1. november, og som forteller deg det.

Det er alltid noen som har sju sorter ferdigbakt før første uka i desember har gått. Og som liker å fortelle deg det. Akkurat sånn at det begynner å småprikke på ryggen, og en liten stemme inni oss begynner å si "skal ikke du begynne snart".

Joda, jeg skal begynne snart. Og jeg har skjønt at for å unngå stress må oppgavene fordeles utover de dagene vi har.

Nå får vi jo for øvrig også vite enda mer om hvor langt alle er kommet via Facebook.

Jeg vet ikke om det egentlig er bra. Jeg liker å se på Facebook når folk deler gode sitater, lenker til flott musikk på Youtube eller kule bilder de har tatt.

Og det er helt greit at de forteller hva de har spist til middag eller hvor de planlegger å reise. Jeg har bare ikke behov for å vite det. Nå mens jeg sitter her og skriver vil jeg ta en stikkprøve for å se hva mine facebookvenner har skrevet om jula idag.

Men idag - 9. desember er de fleste opptatt med UFO/russisk rakett eller hvadetvarfornoe som ble sett i morges ved åttetiden. Jeg må faktisk lete litt nedover for å finne julete ting.

Men så finner jeg noen:)

"Hjemme og bake/vaske til jul idag"

"Kunstpause med pepperkakebaking"

"Hva er det med sukat - det står i oppskrifta at det skal være sukat i julebrødet, men bare navnet gjøra t folk får frysning. Stakkars sukaten!"

Haha - det er jo underholdende, det må man jo bare innrømme. Faktisk.

Men nå, dere, nå skal jeg slett ikke bake eller vaske. Jeg skal gå ut til Lyset. Jeg skal gå tur mot Lyset. Jeg skal samle Lyset i meg - se naturens under - se havet som er helt orange på nært hold. Jeg må ut! Nå vil jeg ha en datafri dag restena av dagen.

Her skal det bli andre boller!

Marianne Lovise Strand