Kule ting å gjøre - del 1

En helt ekstraordinær uvanlig fin sommersøndag i nord. Solskinn og 22 grader i skyggen. Flau vind og slappe vimpler.

Vi har såkalt byggeferie hjemme i sommer. Det betyr at ferien inneholder de gode stundene, bare at de skjer hjemme. For eksempel å nyte at grunnmuren vokser. Og at huset blir lysere i drakta si enn før. Huset virker lettet over å bli kvitt den lyse litt-på-kanten-nesten-skjære-over-i-grønt fargen jeg hadde funnet fram til sist det ble malt. Og ferien er ikke så verst når vi har iskrempause oppe i stillaset hvor vi kan nyte havutsikta og livet mens bena dingler i løse lufta.

.

Ok, i hvert fall ble det framskutt en god idè om en dagstur. En pause i bygginga og malinga. Vi tok fram motorsyklene og dro avgårde.

.

DET er deilig det! Få lufta vettet og samtidig kjenne flyten og suget i djupe og lange svinger. Jeg har en litt eldre, nostalgisk og utrolig lettkjørt sykkel. Type sykkel er ikke så farlig for meg, bare jeg kan ha kjøreglede sammen med den. For følelsen av perfekte motorsykkelsvinger er ubeskrivelig herlig. Bare må ha det...

.

Yttersida av Andøya er et spektakuært stykke land. Hvis noen klarer å reise den veien uten å bli berørt, tør jeg påstå at de ikke er med - her på Jorda altså ;o) Jeg har kjørt yttersia noen ganger, og blir like bergtatt hver gang. Liksom undrende glad over tilværelsen.

.

Den dagen vi tok turen, sto det bil etter bil parkert langs kvite strender. Store og små spratt rundt i lette sommerstoffer og mellom seg og verden, og smilte mot hverandre og sola.

.

En perfekt dag for en perfekt tur :o)

Rune Amundsen Akademi

I høst planlegger Rune Amundsen å undervise og ha timer i Harstad-området. Jeg vil være hans kontaktperson. Se annonse i neste Ildsjelen, først i august. Velkommen, så mange som mulig, det blir toppe treff! Sissel Aronsen tlf 48027033

Livet er utstoppelig. Heldigvis!

Livet skjer, hele tiden. Opp og ned. Hit og dit. Sorg og glede. Fødsel og død. Sommer, høst, vinter og vår. Storm og stille. Mørketid og midnattsol. Svart og kvitt. Stille og støy. Kaos og ro.

Det sies at livet handler mer om hvordan vi TAR det, enn hvordan vi HAR det. Ok, greit nok det, jeg tar den! Nelson Mandela har vist oss mye om den saken!

Men du? Hva hvis du ikke FORSTÅR eller VET at du kan ta livet annerledes enn slik du har øvd deg på å ta det hele livet ditt. Hvordan kan du da vite at du kan ta livet som det kommer, i stedet for å ta det slik du er vant til å ta det?

Hva betyr ”Å ta livet som det kommer”? De fleste av oss har øvd lenge på å ta livet på spesielle måter. Kanskje har vi lært av mamma eller pappa eller bestefar eller tante eller læreren. Lært at det verste heeelt sikkert kommer til å skje. At kriser ”naturligvis og selvfølgelig” oppstår stadig vekk. At etter den søte kløe, kommer den sure svie. (Det er tull, det er jeg helt sikker på!) At veps er farlig.

Du, det er interessant, det der med veps. Mange mennesker ser ut til å være overbevist om at bittesmå veps er like farlig som en stor, sint dinosaur i ferd med å tråkke dem i tusen knas. I hvert fall oppfører de seg som om det er like farlig. Eller som om de er hyperallergiske mot vepsestikk og kommer til å dø av stikket eller noe sånt? (Veldig få har hyperallergi mot veps.) Og sånn tror jeg det er med mange andre ting i livet óg. Vi reagerer instinktivt av gammel vane og uten å tenke oss om, i stedet for å ta det som det kommer.

Haha, vi oppfører oss ikke alltid helt i tråd med livet, gjør vi vel? Noen overdimensjonerer småkriser, slik som f eks hysterisk redsel for en veps i august. Mens andre igjen later som om store kriser ikke eksisterer. De lukker øynene og håper at det går bort. Hvis de bare venter litt eller ser til en annen kant. Eller pynter med litt med pene blonder. Eller tåkelegger det. Kanskje jeg kan kalle det sånn ”Feie, feie - under teppet – borte vekk!”

Så undrer jeg meg på, om ikke du og jeg og alle andre som har passert noenogtjue, har lov til å begynne å tenke sjøl? Livet skjer jo hele tiden. Det vil alltid oppstå kriser og kaos rundt omkring i verden. Store og små. Hver dag. Spørsmålet er: Hvordan forholder vi oss til det som skjer? Overdimensjonerer vi det? Løper vi oppå det eller fra det? Eller tar vi det som det kommer?
Jeg tror det er med gleder, som med kriser. De skjer også hele tiden. Det vil alltid oppstå store og små gleder. Hver dag. Noen overdimensjonerer dem. Andre løper fra dem eller ser dem ikke. Og noen tar gledene som de kommer.

Og du? Vet du at gleder har en tendens til å komme som perler på en snor?

JAAA til å ta livet som det kommer! Hvorfor ikke, forresten?

Bildet er av pusen hjemme. Hun sover like godt, sjøl om vi snekrer på utsia.... ;o)

Effekten av sommerfuglens vingeslag

Har du noen gang tenkt på hva som skjer rundt oss, hver gang vi tenker eller gjør noe?

For eksempel; hva skjer når vi tenker en vennlig tanke om et medmenneske? Hva skjer når vi slutter å krige for freden, og heller lager fred inni oss? Når vi holder kjærlig i ei hånd som trenger godhet? Når du kjenner ømhet for et nyfødt barn? Når du smiler vennlig og varmt til deg sjøl og andre?

Hva hvis det er slik at alt vi sier og gjør påvirker verden rundt oss? Hva hvis din vennlige og myke tanke brer seg fra deg og utover, som et sommerfuglvingeslag i lufta – varsomt og sterkt på samme tid. Utover og utover og utover og utover. Tenk om det brer seg så langt og lenge, at det kan nå rundt hele Jorda…?

Tenk om det er slik at det som er sterkt og muntert også brer seg like langt og lenge? At når vi slår den ekte latterdøra vår på vidt gap, fungerer det også som et sommerfuglvingeslag. Eller når du jubler av glede, eller får lyst til å rope ”Jeg elsker deg” så høyt at hele verden kan høre det? Kanskje hele verden faktisk hører det, på en måte...?

Hva skjer når vi lager flotte, praktiske og vakre ting - med glede og av hele hjertet? For eksempel tilbereder god mat, installerer flott elektrisk opplegg i et hus, vasker deilig rent for oss sjøl eller andre, synger vakker konsert med koret, lager en herlig blomsterdekorasjon til noen, dyrker glad mat eller steller pent med egne og andres husdyr - både i huset og i fjøset. At når vi gjør ting med glede og av hele hjertet, sprer det seg som et sommerfuglvingeslag – utover og utover og utover.

På den andre side: Hva skjer, når vi er fordomsfulle mot forskjeller, dritleie det vi holder på med eller er ekle med medmennesker. Hva brer seg som et sommerfuglvingeslag når vi er sure på naboen, sinte på alle og hele verden eller utålmodige med de som ikke har lært det samme som oss på akkurat samme måte? Hva skjer når vi lager mat eller andre ting full av irritasjon og hastverk? Hva skjer når jeg glemmer at de andre sin verden, slettes ikke er slik som min verden? Hva skjer når jeg er redd for alt og engstelig for hva som kan skje? Her minner jeg igjen om det Landgangen engang sa: ”Jeg har gjennomlevd mange kriser, men ingen av dem inntraff!”

Hva skjer når vi reiser på ferie, overfylte av skyhøye forventninger til været og de vi reiser sammen med, eller til hva som er mulig å presse inn i noen korte sommeruker? Hva hvis forventningene ikke lar seg innfri?

Hva skjer hvis vi tar ferie fylte av glede over de små og store øyeblikkene som kommer, og tar dagene som de er? Uansett vær eller andre ting som vi ikke kan gjøre noe med. Bare nyter avvekslingen og muligheten til å kunne gjøre noe annet enn det vi gjør til daglig, hvis vi vil…

Tenk om det er slik at de glade og kjærlighetsfylte sommerfuglvingeslagene nøytraliserer de sure og vemmelige? Tenk om det er slik at mennesker egentlig helst vil ha det bra og glede seg over livet? Tenk om det er slik at varsomme og superkraftige sommerfuglvingeslag har samme effekt, slik at de når rundt hele Jorda uansett? Hvilke sommerfuglvingeslag har du lyst til å sende ut i verden?

JAAA til å tenke at sommerfuglvingeeffekten finnes! Hvorfor ikke, forresten?

(Foto: John Arne Løken)

Himmelsk perspektiv

Jeg og de ivrige maurene og alle små venner lever på hver vår måte blant mjukt lyng og frodige bærtuer. Noen arbeider med store gigantprosjekt, som maurtua si eller det mest perfekte edderkoppnettet i nabolaget. En duggsamler som lager verdens vakreste tidlige morgenopplevelse, der dugget henger som perler på alle trådene.

Mens de andre arbeider jevnt og trutt med sitt, ligger jeg på rygg og kikker på himmelen der skyene svever luftig av sted. Et svalt vindpust stryker over kinnet, mens en flaggspett lager trommesolo borti lia og småfuglene kvitrer sitt fyldige bidrag til skogens sang.

Moder Jord er en kul dame å hvile seg i.

En gjenganger av de beste

Rolf Jacobsen har skrevet dette fantastiske diktet. Det har kommet min vei flere ganger de senere årene. Og i dag hadde Anne Sofie sendt det til oss som en takk for det vi legger ut på Kaffelatter.

Jeg bare MÅ legge det ut til dere, så klart! Nyt dette vakre uttrykket for livets storhet:


Hvis du kommer langt nok ut
får du se Universet selv,
alle lysår-milliardenes summer av tid,
bare som lysglimt, like ensomt, like fjernt
som juninattens stjerne
- hvis du kommer langt nok ut.
Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut
er det bare begynnelsen
- til deg selv.

POI POI, sommer, POI POI

Jess! POI-fantasten er her igjen!

Om jeg er ivrig? Ja, klabert... ;o)

Jeg lager POI-kurs for lekelystne på Skipssanden (vakker strand) ved Stø både til uka og neste helg, annonse kommer i Vesterålen Blad på lørdag (eller se min webside www.lookbeyond.no under kurs). I den forbindelse legger jeg ut linken til denne smakebiten fra nybegynnerkurs tidligere i sommer:

http://www.youtube.com/watch?v=ez4wgtj4xpU

Det store i "å kjede seg"

”Hhrrmmff! Ungdommen og ungene nå til dags er så storforlangende. De tåler jo ikke å kjede seg. De forventer at vi voksne skal stille opp og arrangere morsomme ting for dem hele tiden.”
Jeg har flere ganger hørt voksne mennesker si noe som likner på dette…. Og nå sitter jeg her og lurer på:

Hvorfor tror vi voksne at vi må være underholdningsartister? Hvorfor tåler vi voksne så dårlig at barn og ungdom sier at de kjeder seg? Hvorfor iler vi voksne til og tror vi må lage sirkus og aktiviteter bare vi hører ordene: ”Ååh, jeg kjeder meg…”?

Hva er det som gjør at noen foreldre sliter seg ut på å stimulere sine allerede overstimulerte barn. Særlig hvis disse barna skulle finne på å ymte frampå at de kjedet seg et li-i-ite sekund. Og hvorfor fins det foreldre som kanskje aldri tenker over hva det betyr engang. Som kanskje lar ungene få LOV til å ”kjede seg”.

Når jeg hører barn og unge si en setning med ordene ”KJEDER MEG”, blir det direkte simultanoversatt inni meg, slik at det jeg heldigvis EGENTLIG hører er: ”Jeg har overskudd, hva kan jeg bruke det til?”

Ok. La oss si at din arbeidskollega, dine venner eller naboen, forteller deg at de har overskudd. Begynner du da automatisk å leke jeg-er-underholdningsansvarlig-leken? Eller svarer du: ”Så flott å høre! Hva har DU lyst til å bruke overskuddet DITT til, da?”

Gode medmenneske! Bli selvsagt mer enn gjerne med ungene ut i naturen, og reis på ferie og gjør hyggelige ting sammen med dem. Men, kjære, kjære flinke voksne: LA barn og ungdom også få LOV til å kjede seg. Dermed gir du dem lov til å ta seg TID til å finne på ting helt av seg sjøl også. Vi behøver ikke frata dem evnene til å bruke sin frie fantasi og iboende utforskertrang, ved å lage hektisk program for dem og oss sjøl døgnet rundt. Da kan vi, mot vår vilje, rett og slett drepe alt deres naturlige initiativ.

Overstimulerte mennesker, enten de er barn, unge eller voksne, er gjerne høye på adrenalin og trenger laaang tid på å lande i sin egen ro. Og det er først når vår egen ro er der, at vi kan begynne å være fantasirike og kreative og ordene ”kjeder meg” ikke lenger fins inni oss.

”Jeg kjeder meg” er fantastisk å høre. Hurra! Det er for meg starten til noe flott og kult. Jeg bare minner oss alle om at vi ikke trenger løpe til som forskremte harer og hoppe når de unge i huset sier ”hopp” (les: ”jeg kjeder meg”). Spør dem heller: ”Hva vil du gjøre med det, da, vennen min?” Vær tilstede for dem, så klart, men ikke vær underholdningsansvarlig hele tiden….

Det er en menneskerett å få lov til å ”kjede seg” daglig. Slik at initiativet, virkestrangen og fantasien vår ikke blir drept. Slik at vår egen utfoldelsestrang får lov å komme på banen. Det er stort av deg å være så modig at du tør å la deg sjøl og alle rundt deg få lov å ”kjede seg”. Slikt kan det bli moro ut av.

JAAA til å få lov å ”kjede seg”! Hvorfor ikke, forresten?

Ei likning

En av mine foreldres omgangsvenner helt tilbake fra 70-tallet skrev dette diktet for lenge siden. Jeg har hatt det med meg på flyttelass etter flyttelass og tatt vare på det i mange, mange år. I dag ringte jeg og spurte om jeg kunne få legge det ut til glede for flere, og jeg fikk ja! Diktet sier meg mye om livskraft...

Himmelriket
er likt eit lite barn
som tok ei gråhåra løvetann
og bles frøa for alle vindar.

Nokre frø fall
i grus og pukk
og ein 10 tonns vegvals
klemde dei flate
under svart glovarm asfalt.

Då 3 bilvårar var køyrde
stakk det opp ein linn maidag
7 tirande gule hovud
som 12 humler
kappast om i yr glede
over nytt søtt liv.

Skrevet av Oddbjørn Hustad

Med vatn opp til knea...

Åh, den som var en bekkeblom. Stå i vatn til kness og kjøle bena på varme sommerdager! Har akkurat vært sørpå svenskekysten og hilst på Fru Tropesommer. En vibrerende varmeboble laget gradestokken til 33,8 i skyggen på verandaen under markisa.

Første dagen nordpå igjen, var regnet en fantastisk nedkjøling av den overkokte ferieturisten jeg følte meg som. Etter 5 dager sørpå med hardjobbing for å unngå i tropevarmen, var jeg like fantastisk skinnende blåhvit på leggene som da jeg fór. Hvilket lager boblelatter i magen hver gang jeg tenker på det.

Klokt sagt: Når det er skikkelig sommer, er det godt å sitte i skyggen.

Jeg har, rett ut sagt, høy indre termostat og godt vinterisolasjon i meg sjøl. Derfor er det lett å la alle der sørpå Østlandet skal få glede seg hjertelig over tropedagene sine, mens jeg koser meg glugg over de nesten-arktiske temperaturer her høyt oppe på globusen.

Sommerens heteste tips må være å nyte sommeren slik den er, der du er :o)

Koia i skogen

I juni var jeg sørpå i Østerdalen en tur. På gamle trakter. Slik jeg pleier å være en-to-tre ganger i året. Ofte blir det noe fine turer til skogs. Gjerne med pappaen min. Han med de berømte "vømmølsæplenikkersa" fra et tidligere skriveri kalt "Lekende lett på ski".

I skogen fins ei gammal skogskoie, av den typen som ble brukt den gang skogsfolka lå borte hele uka på hogst. Det sto en stall der også, men den har morkna og lagt seg til kvile for lenge sia. Både skogskara og hesta er borte. Men koia ble tatt vare på. Den fikk nytt tak og nytt gulv og mere til. Et trivelig krypinn for ei natt eller to. Enkel og stille ligger den lunt og venter langt inni skogen. Og et stenkast unna fins ei rik kaldkjelle med kaldt og klart vatn hele året.

Her fins alt du trenger. Vann og ved og tak over hodet. Og en fredsomhet du ikke finner på livlige Karl Johan en sommerdag. Likevel er her yrende liv, med fuglesang, insekter, markjordbærblomster, elg, rådyr, bever og rev. Min pappa har liketil sett ulv i nærheten, og jeg har sett gaupespor.

En vår for tre-fire år siden, var vi i skogen. Stille og rolig gikk vi i et område hvor (jeg innbiller meg at pappa visste om at) ei elgku holdt til. Det var kalvingstid. Vi var ubeskrivelig heldige og fikk se en nyfødt rød elgkalv på uendelige lange skjelvne bein. Det var vårens vakreste eventyr. Et hellig øyeblikk. Så skjørt og så sterkt på samme tid. Vi sto noen sekunder og nøt synet og opplevelsen, så trakk vi oss stille, stille tilbake samme vei som vi var kommet - for å gi mor og barn fred med sitt.

Livet er superkult!

Fri fantasi

Ja, hurra! Du bruker helt sikkert din Frie Fantasi hele tida, ikke sant? Åh… ikke det? Har den reist sin vei, sier du. Har du glemt den på loftet? Stuet den bort?

Men… kjære du, jeg trodde virkelig at Fri Fantasi var hvert eneste menneske sin beste venn? En personlig følgesvenn i tykt og tynt. Bestevennkompiskamerat. Kreativ og ellevill og sprø og helt herlig! Til å bli rik på livet av.

Litt sånn som i tegneserien ”Tommy og Tiger’n”: Tommy er en kvikk og freidig gutt med verdens beste tøytigervenn - kalt Tiger’n. Tiger’n er en høyst levende, kjempestor tiger og lekekompis når Tommy er alene. Med klør og tenner og egne meninger og alt. I selskap med alle andre, er Tiger’n en livløs liten harmløs mjuk tøytiger...

I dag er jeg fem år:

”Du…? Skal jeg fortelle deg noe skummelt og kult på en gang? For jeg har krokodille under senga og en diger løve i klesskapet. Pappa må sjekke inni skapet og under senga mi hver kveld – og sende dem vekk, før jeg tør å legge meg. Og – om morran tar jeg rennefart fra helt innved veggen og hopper fra sengekanten så laaangt utpå gulvet som mulig, for at krokodillen ikke skal bite meg i hælene. Det vil den nemlig gjerne gjøre, hvis jeg setter meg opp og putter beina rolig ned på gulvet, slik jeg har sett voksne pleier å gjøre…

Felles for Tommy og jeg, er at vi VET hvordan det er med Tiger’n og krokodillen og løven. Mens alle store, voksne mennesker gjerne ler litt av oss inni seg, og sier snusfornuftig med sin kjedelige belærende voksenstemme at vi skal slutte å tulle… Unntatt Pappa da, for han sjekker rommet mitt for meg og sender dem vekk. Uten å le eller skjenne.

Hah! Det mange voksne ikke vet, er at de totalt mangler Fri Fantasi. Den har de sperret inne et eller annet velpolert og stramt sted. Eller sendt den på evig kald og streng mursteinskostskole med altfor lite mat. For et fantasiløst og kjedelig liv.

Hah! Det de voksne ikke vet, er at de menneskene som virkelig har flytta store fjell når det gjelder for eksempel oppfinnelser og vitenskap og kunst og mat og sånn, det er de som IKKE har puttet sin egen Frie Fantasi på magert sparebluss. De kule folka, som virkelig gjør en forskjell i verden, DE har sin Frie Fantasi hjemme hos seg. Det er jeg helt sikker på. De leker med den. Ser hva som skjer, hvis en prøver noe på en helt ny måte. Setter sammen ting på nye måter. Strekker tanken utafor der den har tenkt før og sånn.

Hah! Det de voksne ikke vet, er at de er så innmari skråsikre på ting de ikke aner noe som helst om. Lurer på om de har glemt at de har vært barn, kanskje det er derfor de har blitt slik? Lurer på hvorfor de har stuet vekk sin Frie Fantasi? Det de voksne ikke vet, er at de tenker 60 - 90 tusen tanker hver dag. Hvor mange teller tankene sine egentlig? Hvor mange tenker de samme tankene dag ut og dag inn? Tror du virkelig at noen klarer å tenke 60 000 nye tanker på en dag?

Hah! Tenk hvis voksne tenkte bare 10 000 tanker. Tenk hvis de tankene de tenkte var fulle av Fri Fantasi. Nye tanker. Frie tanker. Kule tanker. Tanker utenom det vanlige. Tanker som gjør verden til et bedre sted istedenfor et lite, kjedelig sted?

JAAA til Frie Fantasi for ALLE! Til og med for de som er eldre enn fem år. Hvorfor gidder vi noe annet, forresten?