Et svanefoto

Hallo? Jeg skulle gjerne hatt et vakkert svanefoto i dag, og lagt det ut her.

Jeg kjørte forbi den grunne Strengelvågfjorden søndag ettermiddag. Uten fotoapparat. Der var det treff, der! Skikkelig stortreff. Hele 36 svaner. Noen med stjerten opp og hodet ned under vann og andre pusset fjærdrakta med halsen i karakteristisk vakker bue. Enkelte svaner hvilte på tørt land og noen fløt stille i vannskorpa mens de kikket på hverandre og på været og fikk pusten igjen etter matsøket der nede på bunnen. Eller kanskje de bare skravlet litt med hverandre. Hva vet jeg?

Ei voksen havørn fløy rett over akkurat da.

Slike kule øyeblikk i livet putter jeg blant de gode minnene jeg samler på.

Kjærlighetsuke i Sokndal - for en utmerket ide!!!

Skal vi lage vår egen kjærlighetsuke snart?(Foto:Marianne Strand)

Jeg hørte på radioen for et par dager siden om kjærlighetsuka i Sokndal kommune.
Idag var jeg inne på nettsiden til kommunen for å lese mer om den. Anbefales!
Legger ved en link, og via den kan du åpne programmet i pdf og lese alt om hva de gjør i kjærlighetsuka si. Vi burde lage kjærlighetsuker der vi bor, vi også.
Hvorfor ikke, forresten?:)
www.sokndal.kommune.no/kommune/content/view/full/9183

Hvorfor ikke gjøre lunsjen litt artigere idag?

Det skal ikke så mye til :) (Foto:Marianne L. Strand)

Viktig lyskryss i livet

Takk for i år:) (Foto:Marianne L. Strand)

Ørken

Tegnet av Lisa Cecilia Elstad Rehnlund

Det er i blodet mitt. Jeg ser for meg en substans farget i regnbue og sølv, som flyter sakte gjennom meg. Den er der når jeg sovner, når jeg våkner. Jeg trer på meg en hvit bomullskjole, og trår ut i ørkensanden. Føttene mine blir begravet i myke flammer. Jeg prøver å lukte noe, lytter tålmodig etter hvilken som helst lyd. Trærne dekket av torner, lager mytologiske skygger i sanden. En flokk med flaggermus, streifer brått den oransje fjellveggen. Jeg lukker øynene, og forestiller meg vingene mot kinnet mitt. I samme øyeblikk kjenner jeg lukten fra ørkenliljene. Jeg legger meg ned, slik at det honningfargede håret nesten går i ett med de brennende sandkornene. Det er mange år siden jeg valgte ensomheten. Det var bare et lite offer, uten det kunne jeg mistet alt. Endelig kan jeg bruke alt jeg har hatt inni meg. Frykten har jeg forlatt et sted nede i byen. Jeg kan temme sandstormer, stirre demoner inn i øynene med et ubevegelig blikk, tråkke barbeint på knust glass uten å blø. Kontroll og evner, alt jeg trenger å gjøre er å reise meg.

Skrevet av vår nye medskribent:) HURRA og velkommen til Lisa Cecilia Elstad Rehnlund

Perler for svin

Du skal ikke....kaste perler for svin(Foto:Marianne Lovise Strand)

Jeg er så heldig. Jeg ser på stuegulvet. På et grått ullteppe som slett ikke er grått mer.
Klinkekuler er behørlig sortert etter farge og størrelser av to Prinsesser på 10 år.
To kloke jenter som Vet. At man ikke skal kaste perler for svin. De vet det uten å vite det.
Det skinner så vakkert der borte på stuegulvet, jeg får lyst å legge med langflat på magen.
Jentene er ikke her nå. De spurte pent om glasskulene kunne få ligge der til Etterpå.
Etterpå er ikke kommet ennå. Så imens nyter jeg og Stillheten dem.
Stillheten ja. Hun smøg seg inn i stua vår for fire dager siden, helt stille, mykt, sjarmerende satte hun seg ned i sofaen og bare var. Hun sier ikke stort. Jeg smiler til henne. Stillheten.
Årsaken var sykdom. Jeg var angrepet. Jeg prøvde å kjempe. Våpen som hvitløk og ingefærrot, og våpenbeltet fylt med C-vitaminer. Det hjalp kanskje ikke. Ikke vet jeg.
Men jeg ligger ikke nå. Jeg sitter. Jeg smiler. Jeg har fått ro denne uka. Jeg har vært masse alene. Nei, ikke alene. Stillheten er jo her. Hun ville ikke høre på radio eller se på tv. Hun var heller ikke spesielt interessert i å lese bøker for meg. Hun ville bare sitter her og stryke meg mykt over håret for å minne meg om alt jeg har å være glad for.
Uendelig mange ting, har Stillheten minnet meg om. Så, når klokka er nesten tre og Prinsess1 er ferdig på skolen, kribler det i meg etter å høre om hva som skjer der ute i Verden.
En time senere kommer Storebror fra sin store skole. Og Mannen. Jeg parkerer stillheten under en silkepute og spør. Akkurat denne uka var det forskjellige de skulle. Kurs. Aktivieter. Bursdag.
Jeg og Basillene og Stillheten har hatt det kult. Vi har kastet perler. Men ikke for hvemsomhelst.
Nei, i likhet med de to Prinsessene som lærte oss trikset, har vi sortert perler og vist dem fram til kun utvalgte. De som ville se. De som ville høre hva vi hadde på Hjertet. De som ville Lytte.
Jeg er så takknemlig. Nå synger Stillheten for meg. Hun synger at hun snart skal dra, og skriver en lapp med sirlig skrift. En gullapp som skal henge på Kjøleskapet og minne oss om å invitere Stillheten inn av og til. Også når jeg ikke er syk. Det er helt greit. Det er kult. Det er supert.
Jeg får skrivekløe av å være ilag med Stillheten. Jeg fylles av Takknemlig. Jeg blir mer Oppmerksom. Jeg tenker på alle jeg er glad i. Det er mange, det!
Du skal ikke si Ikke. Så jeg sier ikke "Ikke kast perler for svin". Jeg sier: SORTER PERLENE DINE OG VIS DEM TIL SJELEVENNER:)
(Marianne Lovise og Stillheten)

Skal det være en dose Rosenkranzmusikk?

Får spørre, som ho gode Berthe ofte skriver - hvorfor ikke forresten? Jeg får fra tid til annen cder dumpende i postkassa mi - cder som er nye og som produsentene og artistene ønsker omtale av.

Noen ganger får jeg tid, andre ikke. Det er jo bare en gave, å få noe gratis. Musikk er ikke bare noe, det er selve livspulsen for meg i mange tilfeller.

Jeg fikk tidligere i år en cd med prosjektet Rosenkranz - og nå har jeg lyttet en tid på den. Jeg falt særlig for Det kom en prinsesse. Jeg er så heldig at jeg har fått en - hun er 10 år:)

Og jeg må bare synge : se den fine jenta:) Hurra for en lykke det var at hun valgte oss!

jeg sender dere likegodt bare linken til nettsida : www.rosenkrantzmusikk.no/rosenkrantz.php

Går du videre til myspace kan du lytte til sangene.

Ja, hvorfor ikke forresten. Dette er et spennende prosjekt med dyktige norske musikere.

Nå skal jeg lage ostesmørbrød. :)

hoppende høsthilsen fra Marianne Lovise