Det vakreste

Det er alltid en kulde i
det vakreste - jeg har ikke
sinn til det.
Det pustskjøre mønsteret
i snøkrystaller og rimblomster
tåler ikke varmen av
store, blå-årete
menneskehender

HANS BØRLI

I går tilbragte jeg tre timer på en nydelig bokhandel med godt vertskap. Rødsand Libris i Svolvær. Der kom jeg også over en skatt. Ei bok av Hans Børli, samlede dikt. 459 sider med skatter jeg kan plukke fra resten av livet. Fantastisk. Jeg kommer til å dele noen av hans dikt her på bloggen.

Jeg og Beate Heide besøkte Lofoten for å delta på bokkafeen, som arrangeres hver onsdag i bokhandelen.
For en varm mottakelse vi fikk ! Først ble vi møtt av en plakatbukk utenfor, med bilde av oss og bøkene. Norun tok varmt imot oss - vi følte oss så velkommen.
Bokkafeen er det forfatter Ole Bremnes som har tatt initiativet til. Han har sin skrivestue i samme bygg, og lot oss få lov å gå inn der for å øve litt. For en raushet !
Det satt folk med alle bordene, ord og musikkinteresserte mennesker som så ut til å nyte stunda.
Ole introduserte oss så fint. Norunn og de andre serverte kaffe og annet godt tilbehør.

Vi leste opp og fortalte fra våre to nyeste bøker, Ren lykke og Alt er mulig.
Vi var så heldige å ha tonefølge med musiker Bård Mathisen fra Sørvik. Han spilte så vakkert, han spilte til og med nordlyset for oss.
"Så dere nordlyset i musikken", spurte han etterpå. Ja, svarte vi, vi så det ! Vi danset med det i tonene.
Etter at vi var ferdige å lese fra bøkene, reiste en eldre herre seg og sa følgende : Er det mulig å få synge en sang for dere ?
Da svarte jeg: Alt er mulig. Tenk å få en sang da, i gave etterpå, så spontant. Han sang på tysk, og publkum sang med.

Jeg kjenner i dag på en stor takknemlighet. For meg er de beste møtene, møtene med mennesker som raust byr på seg selv. Omgitt av bøker, mens ord og toner forenes mellom likesinnede, ble det en ei snill stund for alle. Alder har ingenting med år å gjøre, sa en venn av meg en gang.
Det handler om fokus og interesse.
Det var så inspirerende å møte alle disse fine menneskene, og prate med Ole. Og høre at han hver dag sitter og skriver på skrivestua si. For hånd. Først i desember blir det ny bokkafe, og da kommer sønnene hans Lars og Ola Bremnes til å være tonefølge. Jeg har lyst til å dra til Lofoten da. Ja, sannelig, det kan være fint å oppleve når Ole Bremnes lanserer sin neste bok med Våganportretter i.

Jeg smiler, merker du det ?