Stille junimorgen

Dagen har ikke riktig våknet ennå, virker det som. Jeg gnir meg i øynene, kjenner at jeg godt kunne ha sovet en time til. Men den er så fristende, morgenstillheten. Ro i huset, ro i naturen. Til og med fuglene tar det litt piano, etter å ha holdt konsert i natt.

Jeg har på reiseradioen, det strømmer latter og god musikk ut fra den. Nyhetene, som kommer hver hele og halve time, virker litt forstyrrende i min morgenidyll.

Skriv oftere på bloggen, var det en ordvenninne som sa til meg. Jeg har kjent litt på det, og kjenner at det ofte kribler i meg etter å skrive små og store observasjoner i dagene mine.

Jeg har gått rundt med et fornøyd smil i dag, men tror jeg må ha vært litt ekstra trøtt likevel.
Først tømte jeg kaldt kaffevann på presskanna mi, enda så sikker jeg var på at jeg hadde satt vannet på kok etter at jeg fylte vannkokeren. Løfbergs Lilla blandet med kaldvann ble behørlig skyllet ut i vasken, før jeg satte på vannet. Jeg nøt den lille ventetiden fram til lyden av kokebobler kom.

På en rist står seks rundstykker klare til steking. Jeg fikk øye på en pose frosne rips fra i fjor, da jeg hentet rundstykkene i fryseren. Ai, jeg tar dem med, i dag kan jeg lage en sommersmoodie!
Noen sekunder senere hørte og så jeg ripsbær over hele kjellergulvet...
Jeg hadde holdt posen opp ned, og halvparten rullet utover. Men jeg mistet ikke motet, bare sukket lett.
Opp for å hente kost og støvbrett, og ned for å koste opp de stivfrosne små røde. En hel armé!
De kan nok sikkert fuglene like, tenkte jeg, og gikk likegodt ut for å kaste dem utover plenen.

Denne junidagen er litt kald, det er overskyet, men stille. En god stillhet.
Jeg tusler sakte bort til postkassen, og måken som ligger og nyter utsikten fra lyktestolpen ved vår innkjørsel, leer såvidt på den ene vingen.

Kaffen er klar til å drikkes, og jeg skal til å hente kaffefløten i kjøleskapet for så å oppdage at den ikke er der likevel. Jeg glemte å kjøpe. Men jeg leter litt, optimistisk, og klarer å søle noe annet ned på kjøkkengulvet. Heller ikke dette bringer meg ut av fatning. Jaja, jeg bare tørker det opp igjen.
Setter meg, blar i den ferske avisen.

Jeg liker best kaffe med fløte i, men i dag tar jeg den svart. Men morgenen er lys og fin, og snart våkner resten av huset, vi har to unge overnattingsgjester og jeg tror de sovnet sent.

Imens skal jeg bare kose meg litt til, alene med kaffe, avis og morgenstillhet.

Jeg ser på villblomstbuketten jeg plukket i går, og gleder meg over de vakre fargene.
At de kommer hvert år, er et under. Naturen er et under, og gir så mange gleder.

I dag vil jeg komme meg ut å gå eller løpe. Men akkurat nå er jeg her. Jeg eier mitt øyeblikk.

Grip du din dag !