Tilstede...

Stille står jeg ved oppvaskbenken, mens såpeskummet forsiktig og vart omslutter hendene. Jeg kan enten løpe fort rundt i tankene mine og planlegge alt jeg ikke har gjort og gruble over alt som skulle vært sagt, eller - i dag velger jeg å nyte pausen og roen i det å vaske opp.

Stille i mitt sinn og stille i min kropp, nyter jeg følelsen av såpeskummet og det varme vannet rundt hendene mine. Ser de små regnbuene i hver såpeboble. Beundrer det gjentagende vakre i at glassene blir forunderlig blanke og rene. Nyter underet i at såpen løser opp fett og smuss på kopper og kar, og i tanker og sinn...

Gleder meg over at kopphåndkleets kjærtegn lager skinnende flater. Sette de skjøre vinglassene forsiktig tilbake i skapet, mens sola lekende blinker i stjernene i krystallets struktur. De små regnbuefargede lysbrytningene smiler til meg.

La dette hverdagsøyeblikket være a k k u r a t slik det er. Tanketomt. Stille. Samlende. Nytende. Rengjørende. Behagelig. Fredelig.

Når benken og oppvaskkummen og komfyren igjen har tørre, blanke og rene flater, er det som om dagen er helt ny. Både på kjøkkenet og inni meg.