Sæterkveld i juni

Jeg har akkurat kommet hjem etter ei uke sørpå blant familie og venner og de dype skogers mange trær. Bildet er tatt et par dager før siste fullmåne oppå ei skogssæter sør i Østerdalen. Vi var en liten tur oppi berget og fant de flotte blomstene på en gammal sætervoll som var slått og beita tidligere, og hvor skogen enda ikke hadde klart å vinne over blomstene. Du kan se at det er ganske mørkt om natta sørpå, selv nå så nært midtsommer.

Sætra er bygget opp og restaurert med utgangspunkt rundt den gamle sætra som lå der. Vakker og rolig står den der, som om den alltid skulle ha gjort det. Langt fra tog og biltrafikk og gatelys, er sætra ei av de lommer i verden hvor stillheten er til å ta og føle på. Vidunderlig stille. Til og med fri for menneskers tankesurr som ofte svever over byer og tettsteder.

Tenk deg når kveldsbrisen løyer - og ikke en gang et løvblad rasler...

Utover morrasida starter et fantastisk fuglekvitter. Et mettet lydbilde som strutter av livslyst. En kan formelig høre graset gro på vollen. På utsia av skigarden spruter nye gran- og furuskudd ut i lysegrønn saftig utfoldelse. Juni er en vakker kvinne!

(Vil du se Gransjøberget Sæter, se www.gransjoberget.no )