Totalt antall sidevisninger

mandag 28. desember 2009

Musikk og kunst


Å, dere. Det er så mye å bli glad av i denne verden. Ja, faktisk. Det er det. Det kryr av bittesmå og store og større ting som kan fylle hjertet med takknemlighet. Mat for sjela.
Tenk bare på hvor flink mange mennesker er blitt til å dele gode opplevelser.
Gjennom internett går dette fortere enn noensinne. Karusellene surrer, og vi sitter på.
Men vi kan velge å gå av innimellom, ta noen pcfrie juledager. Eller la mobilen ligge i en skuff.
Alt går an. Egentlig.
Hvert år i desember får jeg adventskalender på mail fra min gode venn Svein Spjelkavik. Han er en ekte Advenn, som han sier det sjøl. Elsker advent og jul. Alt som hører med.
I en av de siste lukene før julaften kom det en link til en fantastisk ung artist fra Senja. Pål Moddi Knudsen. Oi oi oi. Dere som har forelsket dere i Nordnorsk julesalme i Trygve Hoff versjon, vil bli stormforelsket når dere hører stemmen til Pål Moddi Knudsen.
Tar du sjansen finner du noen av låtene hans på www.myspace.com/moddimusikk
For åtte kroner kan du laste ned hans versjon av den fantastiske julesalmen på Itunes.
Og slik begrunner Svein dette:


Tre grunner til at du skal gå til iTunes og laste ned Nord-Norsk julesalme.

  1. Fordi det, ved siden av Kråkesølv, ikke kommer noe mer spennende fra bygdene nå til dags enn Pål Moddi.
  2. Fordi sangen er blant de tre flotteste nord-norske julesangene noen sinne (sammen med Ola Bremnes sin splitter nye Stjerneliv og Terje Nilsens klassiker Hjem til jul. Og dette er den ultimate innspillingen.
  3. Fordi du fortjener noe fint til jul

Har du lyst å se ham på så spanderer Lydverket NRK en video med musikk, filmet ute i deilige omgivelser. Hør den deilige senjadialekten.... sukk !

Er du hekta nå?
http://www.youtube.com/watch?v=riS6dc7Y_vM&feature=related

Siden det er jul ennå spanderer jeg et bilde tatt i det fantastiske glassblåseriet Blås Idè på Sommarøy, Myre. Jeg var der en tur i desember, og ble så fascinert.

Foto og tekst: Marianne Lovise Strand



Tanker rundt årsskiftet

Starte på nytt
Kronblader bitte små
ennå ikke ferdigvokst
klynger seg stramt
rundt kjernen av livskraften
innerst i blomsterknoppen
-
Inni blomsterknoppen
er litt som menneskekroppen
til de engstelige vesen blant oss
Der er åletrangt og bittesmå kår
for utfoldelse og vekst
-
Hvis èn fot tråkker på gassen
og èn fot på bremsen
samtidig
er det ikke rart at vi
blir utbrent og lukter svidd
Ikke rart i det hele tatt
-
Kan vi parkere en stund
ruse motoren forsiktig i fri
før vi starter helt på nytt
myk overgang i cluchlamellene
ny fløyelsaktig flyt
-
Ta foten av bremsen
starte i første gir
la stramheten rundt kjernen
få løse seg opp
gi kronbladene plass
til å folde seg ut
-
Kjøre turtallet i harmoni
med drivstofftilgangen
motorens kapasitet
forholdene på veien
god oversikt alle veier
-
Naturligvis går det an
Det går fint helt sikkert
Det blir jo vår hvert år

fredag 25. desember 2009

Rom for alle

Gode Maria Solheim sang for sin far på boklansering på Sortland hotell i høst. Vakkervakkert:) ( Foto:Marianne Lovise Strand).


I disse tider har jeg Takknemlighet i hjertet mitt . Takknemlighet sitter på fanget mitt, og Takknemlighet spiller julemusikk for meg døgnet rundt, nesten.
For virkelig. Jeg har så mye, så uendelig mye å være glad for, og det har virkelig gått opp for meg i det siste. Når det etter uker med hektiske, lange dager endelig er Ro i huset, Fred i sjela - og Jul. Minner. Tradisjoner. Familie samlet. Alt som betyr noe.
Jeg er takknemlig. Og samtidig uendelig klar over at det ikke er alle som har noen å være ilag med, idag - og i resten av jula. At det ikke er alle som har noen å lese julekort fra. Og som slett ikke spiser hjemmelaget kjøttrull med noen. Som bare har Ensomheten og Fortvilelsen til bords.
Kanskje vet du om noen du kan glede med et besøk - eller en telefon. Eller sette deg ned å skrive et nyttårsbrev eller kort, sende det til noen du ikke har hatt kontakt med på lenge - eller noen du liker å ha kontakt med. Gjør det som er godt for deg å gjøre - det gjør som regel godt for andre.
Ta deg tid til denne gode sangen som min venninne Maria Solheim har laget, og her fremfører helt uendelig fantastisk sammen med Hank von Helvete. Takk for god sang og musikk:)


tirsdag 22. desember 2009

Ta en liten musikkpause :)

the one that i like best from Jessica Bigarel on Vimeo.


Jeg fant, jeg fant. Så hyggelig med alt som finnes på nettet - alle de mange overraskelser som dukker opp mens man leter i "en skuff" eller "et skap" etter noe annet. Herlig, dere:) Nå mens jula nærmer seg. Musikk passer alltid. Denne kan jo være en avbrekk til julemusikken som spilles i alle butikker, på alle radioer og i alle hjem for tida. Fint med julemusikk, det er det absolutt, jeg føler bare jeg har fått en liten overdose i dag:)

Marianne Lovise

mandag 21. desember 2009

Himmelen er ei snøskuffe

Tenk å være 3 år og få snøskuffe i gave. Noen store mennesker ville kanskje vært skuffet over ei slik skuffegave, men ikke denne vesle store karen.

Ung ivrig herremann observert i fysisk utfoldelse tidlig og sent. Digger den nye snøskuffa hemningsløst.

Måke først. Før alt. Før barnehagen. Før middag. Før vi går inn. Bare måke litt først, jeg!

Naturmaterialer

Ei venninne fortalte at hun hadde hørt at barn med stor uro i kroppen (og antakelig voksne også, tenker jeg), fikk et roligere liv hvis de heller brukte klær av naturmaterialer over hele kroppen. At klærne var rolige, og relativt like i materialvalg. Det gjelder sikkert også sengetøy?

Jeg har lyst til å undersøke mer om hvor disse tankene kommer fra, og enn så lenge har jeg lyst til å dele tipset med dere her.

At syntetiske klær blir statisk elektriske, vet vi jo. Kanskje de varme og rolige naturmaterialene som lin, hamp, bomull og ull kan bidra til å lage fred inni kroppene våre? Enkel fysikk, og kanskje godt å ha med seg i tankene når du skal handle klær til familien og deg sjøl neste gang?

Her er tips til noen meget dyktige designere og produsenter som satser på naturmaterialer. Hura, og tusen takk for at slike fins! :o)

www.sirri.fo

www.designperler.no

www.klerogsann.no

www.hotnok.no

Enjoy! :o)

lørdag 19. desember 2009

Sjekk denne herlige bloggen da dere:)


Noen er veldig flinke med interiør og design - og her finner du noen gode tips. Og for tida, julemusikk mens du titter innom:) Koselig.


http://hespe.blogspot.com/?expref=next-blog

Use your moments

if you believe in life, life will believe in you. Therefore, enjoy your magic moment today, as this moment will not be here tomorrow (Paulo Coelo). Foto: Marianne Lovise Strand

fredag 18. desember 2009

Værsågod!

I dag gir jeg deg dyprøde roser. Fløyelsmyke kronblader, som kiler fingertuppene varsomt når du stryker over dem. Varme roser inne - mens regn og snø pisker vannrett ute.

Hvis jeg kunne gi deg duften av roser samtidig, hadde det vært prikken over i'en. Men du får et smil sammen med det lille hjertet på dekorasjonen :o)

torsdag 17. desember 2009

Driving home for christmas

Winter times... soon christmas. Foto:Marianne L. Strand


Chris Rea får igrunnen sagt det veldig fint i sin sang:
Ta en pause og lytt :

Og til alle dere som skal ut å kjøre. Kjør vakkert og varsomt:)

Marianne Lovise Strand

tirsdag 15. desember 2009

Alle gode ting er tre:)

Skjønnheten i naturen, sier jeg bare. Helt gratis, dere!
Kråkeboller er sjarmerende, jeg bare digger dem.
(Foto:Marianne Lovise Strand)

mandag 14. desember 2009

Jeg ønsker meg...

Jeg kjenner at jeg ønsker meg en katt, jeg ønsker det så inderlig. Men - jeg er allergisk mot alle dyr unntatt sau - så jeg har parkert ønsket. Men når jeg ser slike små kattunger, smelter jeg.
Vår datter elsker dyr, og hun ønsker og ønsker og ønsker. Det er fint med ønsker, de er gratis.
En gang for lenge siden, da jeg var seks år, fikk jeg meg en kattunge. Jeg ser for meg det hele med barndommens rosa slør - ser for meg hvordan alle ungene i nabolaget kom innom for å se på min nye venn. Jeg var attpåklatt, og mine storesøsken bodde i hovedstaden. Ønsket om å ha noen å være større en, var kjempesvært.
Den gleden jeg kjente da kattungen ble min, var ubeskrivelig. Jeg klarer ennå å framkalle følelsen. Men så er det akkurat slik som Kahlil Gibran skriver, at det som en gang gav oss glede, også kan komme til å gi oss sorg.
Bare to-tre dager varte kattelykken. Jeg ble kjempeallergisk, hovnet opp i øynene og nesen rant i ett sett. Dermed måtte kattungen bort.
Det var en stor sorg for en liten jente. Jeg kan også fremkalle den følelsen.
Livets lære.
Så hva svarer jeg så når verdens beste jente spør om hun kan få en katt, en hamster, en kanin eller hva det nå er hun ønsker seg mest i øyeblikket.
Jo, da må jeg svare at dessverre så kan vi ikke ha dyr.
Men, sier jeg med et optimistisk smil. Du er egentlig heldig, for du tåler alle dyr og har mange venner å besøke som har dyr. Og du kan kose så masse du vil med dyrene.
Ja, mamma, svarer hun.
Likevel vet jeg at ønsket er stort og varmt inni henne. Hun er nemlig også attpåklatt, og har så lyst å være noens "storesøster".




fredag 11. desember 2009

Desemberfølelsen

...er en følelse av mørketidslys over himmelen og havet, kvitt melisdryss på fjella, fyr i peisen, hint av kongerøkelse, rolig julestemningsmusikk og TID TIL Å LAGE JULEPOST.

I to år har jeg ivrig skrevet julepost med tanke på venner og familie rundt om. Julepost som overraskende plutselig havnet inn i romjula, før den ble ferdig. Fint med romjulspost, tenkte jeg. Det ble visst med tanken. For juleposten ble raskt "nyttårspost, ja, det blir bra!" Og så, utpå nyåret fabulerte jeg noen korte øyeblikk på "jaaaa, kanskje et januarbrev ville vært hyggelig...?"

I to år har den ferdigskrevne juleposten havnet i returpapirsekken i slutten av januar. Jeg har til og med bunker med ferdigskrevne konvolutter i skuffen, som jeg har tatt vare på. Helt sant!

Og i år, hvor det har vært mer fart og færre timer i døgnet enn på lenge - har allerede halvparten av juleposten kommet i konvolutter og ligger i gangen klar for levering på posten. Slå den dere! :O)

Lage julepost, dét er desemberfølelse, dét.

torsdag 10. desember 2009

Takk til Ingrid og Jokke!

Her kommer vintern - her kommer den kalde, fine tida!

Nyt vinteren - i år vakrere enn noensinne (Foto:Marianne L. Strand)

Nyt denne fantastisk fine sangen til kaffen denne utrulig vakre desemberdagen i Vesterålen.
Fremført av Ingrid Olava som jeg syns synger den enda bedre enn han som opprinnelig laga "Her kommer vintern" - nemlig avdøde Jokke & Valentinerne.


Ingrid Olava er en fantastisk musiker - som blant annet varmet opp for Sivert Høyem forrige gang han holdt konsert på Sortland.
Vite mer om Ingrid? DU kan besøke henne på:


Nyt vintern, og adventa:) Musikk er livets brød.

Marianne Lovise

onsdag 9. desember 2009

Vårres jul


Det går i jul for tida. Uansett hvor jeg ser, hva jeg leser eller hører - så handler det meste om jul.
Jeg har bestemt meg for å ikke la meg stresse av alle ting som burde vært gjort. Alle må gjøre, skal forvandles til "det har jeg lyst til å gjøre".
Idag er det 15 dager igjen til jul. Julerøde gardiner fikk jeg hengt opp første søndag i advent, og vi har lilla duker med lys, adventsstake og julestjerner i begge vinduer mot veien.
At de henger akkurat i de vinduene, kan man jo spekulere i. Men det er vel tradisjon å dele julestjernegleden med forbipasserende. På bordet står ei rød, levende julestjerne som en venninne har gitt oss.
Og så har vi Prinsessens kalendere. Tre i tallet. Alle gode ting er tre, sies det.
Hver dag starter hun med å åpne ei luke i papirkalenderen fra Røde Kors. Nu, etter 9 dager har ho fått for seg at ho ikke kommer til å vinne noe der. Men vi støtter en god sak, sier jeg - og mener det. Røde kors gjør veldig mye bra.
Så går hun til den billige sjokoladekalenderen. Alle barn av idag vet at slike kalendere kan man få for 10 kroner. Det er så billig at de har råd til å kjøpe tre stykker om de vil, for lørdagspengan. Vi har en med motiv fra filmen Biler, for det er en kul film.
Aller sist går hun til hovedkalenderen, den med pakker i ulike fasonger, pakket inn av mamma og pappa siste dag i november. Hun begynner å ane fortsettelsen, etter som hun har fått flere fine trestempel og stempelpute, samt klistremerker - alt sammen med julemotiv. Innimellom de uspiselige gavene har vi lagt noen som bare kan nytes på flekken.
Det er artig å glede et barn. Nå er det snart på tide å lage julemerkelapper, vi liker å lage våre personlige, og i år blir det med trykte stemplede, med klistremerker og glitter og hva vi ellers finner på.

Men som om ikke tre kalendere var nok, har hun laget sin egen også. Den bakte hun på besøk hos sine gudforeldre i helga. Hvite spekkelasihjerter som nå har fått røde spiselige tall påskrevet. Ingen av hjertene er like. De er litt ujevne i kantene, akkurat som oss mennesker.
Hver morgen inntas en nytt hjerte. Og på julaften venter en megahjerte. Det er så stort at vi sikkert kan regne med å få smake. Alle hjerter gleder seg.

Men tilbake til advents- og juleforberedelser. Du kan være sikker på at det er alltid noen som er ferdige med å kjøpe julegaver allerede før 1. november, og som forteller deg det.
Det er alltid noen som har sju sorter ferdigbakt før første uka i desember har gått. Og som liker å fortelle deg det. Akkurat sånn at det begynner å småprikke på ryggen, og en liten stemme inni oss begynner å si "skal ikke du begynne snart".
Joda, jeg skal begynne snart. Og jeg har skjønt at for å unngå stress må oppgavene fordeles utover de dagene vi har.
Nå får vi jo for øvrig også vite enda mer om hvor langt alle er kommet via Facebook.
Jeg vet ikke om det egentlig er bra. Jeg liker å se på Facebook når folk deler gode sitater, lenker til flott musikk på Youtube eller kule bilder de har tatt.
Og det er helt greit at de forteller hva de har spist til middag eller hvor de planlegger å reise. Jeg har bare ikke behov for å vite det. Nå mens jeg sitter her og skriver vil jeg ta en stikkprøve for å se hva mine facebookvenner har skrevet om jula idag.
Men idag - 9. desember er de fleste opptatt med UFO/russisk rakett eller hvadetvarfornoe som ble sett i morges ved åttetiden. Jeg må faktisk lete litt nedover for å finne julete ting.
Men så finner jeg noen:)

"Hjemme og bake/vaske til jul idag"
"Kunstpause med pepperkakebaking"
"Hva er det med sukat - det står i oppskrifta at det skal være sukat i julebrødet, men bare navnet gjøra t folk får frysning. Stakkars sukaten!"

Haha - det er jo underholdende, det må man jo bare innrømme. Faktisk.
Men nå, dere, nå skal jeg slett ikke bake eller vaske. Jeg skal gå ut til Lyset. Jeg skal gå tur mot Lyset. Jeg skal samle Lyset i meg - se naturens under - se havet som er helt orange på nært hold. Jeg må ut! Nå vil jeg ha en datafri dag restena av dagen.
Her skal det bli andre boller!

Marianne Lovise Strand

mandag 7. desember 2009

Den som venter på no godt...

Se..det har personlighet...
En håndlaget glede (Foto:Marianne Lovise Strand)
- Æ har en pakke te dæ, heime hos mæ, sa ho og gratulerte meg så mye med overstått runddag.
Men du må komme på besøk førr å få deinn, la ho til, og smilte. Vi gav hverandre en klem, og jeg lovet at det skulle jeg gjøre.
Så har tida gått i rekordfart, og bare tre-fire ganger på disse årene har vi møttes. Hver gang har hun smilt lurt og sagt "æ har en pakke te dæ, men husk at du må komme på besøk heim te mæ førr å få deinn".
Ho e en tidligere kollega og god venn. Hver gang æ va i nærheten av der ho bor, gikk tida mi te å besøke nærmeste familie og gjøre oppdrag. Et par ganga stoppa æ bilen utfør huset hennes, hadde virkelig løst te å sjå ho igjen og prate kjenning om ting fra de fine arbeidsåran vi hadde delt.
Men då va ho ikkje heime.
Som sagt så går tida fort. Og innimellom alle de timan og dagan som rase avgårde e der masse små gyldne øyeblikk. Innimellom har æ tenkt på invitasjonen - og gaven som lå der å venta på mæ. Æ har alltid likt å få gava, men æ lika ikkje å åpne dem med det samme. Lika å se på papiret, båndet og kortet og liksom ha forventninga der mellom fingrene og i hjertet.

Plutselig, i forrige uke, mens æ va på et oppdrag - då kom ho smilanes og blid bort te mæ. Æ blei varm om hjertet og vi gav hverandre en klem.
- Nu har æ tatt deinn med, gaven din, sa ho med et skikkelig lurt smil.
Den va fint innpakka, en liten gave med knitrende papir og søtt rosa bånd med masse fine krøller. Åh.. endelig sku æ få se ka ho hadde kjøpt te mæ, deinn gongen for fem og et halvt år sia.
Inni gaven lå et smykke i sølv. Et aldeles fantastisk fint smykke, med masse små mennesker på. Aldri sett makan. Æ blei så glad.
- Æ har kjøpt det hos en indianer i en stamme æ besøkte mens æ va på reise, forteller ho. Han har handlaga hver eneste lille mann.
Det e jo bare heilt utrolig, sa æ og ble nesten blank i øynene.
- Og du, du lika jo så godt folk, la ho te og smilte igjen.
Jo, ho har rett i det. Æ lika folk.
Æ tok smykket i bruk allerede dagen etter, og hver gang jeg har det på meg blir jeg i så godt humør. Jeg har fått mange kommentarer også, for det er et sjeldent stykke håndarbeid.
Jeg ser på hver bitte lille mann eller dame... de skinner så fint i sølv, der de henger på rekke og rad.
- Se mamma, sa Prinsessen vår forleden. Har du sett at de har både øyne og munn, de smiler...

Er det ikke eventyrlig, ja så veit ikkje æ. Æ har venta på gaven, på å finne tid til å besøke. Det e akkurat som om forventninga har bygd sæ opp og gleden blei dessto større nu når æ fikk deinn.
Takk kjære venn, for at du tenkte på mæ. Detta smykket vil alltid minne mæ om dæ:)

Æ skal bruke det når æ har lyst å være sosial!

Marianne Lovise Strand

lørdag 5. desember 2009

Nei, goddag, lenge siden sist! Ka du gjør førr nokka en lørdags ettermiddag? Nei, gjør og gjør. Lite, for en gangs skyld lite, og det er knalldeilig, likevel nærmer dagen seg grensa tel å være kjedelig. Leita etter nån klea i skapet som æ kunne stryke eller nokka, men de få skjorten æ stryk, støyk æ forrige gang æ hadde lite å gjøre. Og de har ikkje vært brukt sia, og det er lenge sia. Nu er ikkje nystøkne klær det æ hefte meg mest med her i verden, men, det er nu artig når de heng ferdig og slett i skapet.
Gikk ut på trappa en tur, oppdaga månen, den er merkelig nu i mørtna, det heng liksom en slags regnbue på undersida, og hadde det ikkje vært så kalt ute, og så tidlig på vintern at æ ikkje har psyka meg opp tel å hente fram varmedressen, så hadde det vært en yppelig kveld å sette på trappa i ullteppe og bevernylondress og drekke kaffe og konjakk, og sedd på månen i lamme nån, men nu blei det nu ikkje tel det da. I mett liv e det sånn at æ må gå ut på trappa førr å komme mæ i vaskekjellarn, og dermed så oppstår sånne bittesmå øyeblikk av magi, før man må sprenge ned resten av trappa før man byjnne å fryse.
Vaske klea, ja, er det ikkje en fantastisk opplevelse for å holde kjedsomheten unna, førr ei stund? Og nøttig. Veldig nøttig. Og så er det artig å snike seg videre innover kjellerromman for å se korsen det står tel med vinen! Omtrent i dissan dagan har det slutta å boble i gjærlåsen, det blir jo knallspennanes å se ka det blir slags resultat av vinhøsten! Rød er den, og laga på urmåten av hagens egen avling, midt i Harstad. Vinhage, det er tingen!
Nei, nu er æ ferdig med å snakke med mæ sjøl. Av og tel er en sånn samtale ganske greit, så bi det i hvert fall ikkje nokka krangling.
Livet er ikkje det værste man har, sånn er det bære, god kveld!