Totalt antall sidevisninger

torsdag 21. april 2011

Minner gjennom gjenstander


Ting betyr ingenting. Ikke egentlig. Som det heter i en gammel sang " ...og du kan ingenting ta med deg dit du drar...". Hvilket jeg tolker som at når dette livet er over, så får man versegod å la både puter, bøker, musikk og andre gjenstander man har kjøpt eller fått en gang i løpet av livet, være igjen.

Vår datter på 11 år fikk en litt spesiell ting forleden. Overrakt av sin bestemor, sendt av sin tante.
En liten krystallfløtemugge. Tilsynelatende litt unseelig, men ganske søt. Og akkurat passe stor.
Med muggen fikk vi en liten historie - og hun en liten forpliktelse.

" Din oldemor hadde 14 søsken. Den eldste av dem het Johanna. Hun gav denne muggen til sitt jentetantebarn da hun fylte 11 år. Med beskjed om å gi det videre. "
Vår 11 åring og vi fulgte nøye med. Dette var spesielt.
Den 11-åringen som fikk muggen var min manns tante. Som igjen gav den videre til vår datters tante.
Om to måneder fyller vår datter 12 år. Det betyr at hun fortsatt er 11 år. Og plutselig har tante i Tromsø kommet på den magiske lille muggen - og gitt den videre i tide. Muggen er cirka 100 år, kanskje mer. 

Jeg kom til å tenke på ånden i lampen. Heretter kalt tanta i mugga.
11-åringen ble glad, og tok i mot gaven med glede.
Jeg følte også stor glede, både ved historien og moralen.

Jeg synes godt vi kan begynne å gi gjenstander videre. Når vi føler at de har bodd hos oss lenge nok, så kan de gis bort med et smil :)

Slike historier åpner dører til andre minner. Som en flott dame jeg en gang gikk på yogakurs hos. En av deltakerne forelska seg i en stor englestatue som sto i yttergangen til kursholderen.
Hun var en klok dame, og sa : Jeg har selv fått den i gave, men nå har den bodd hos meg i to år. Du kan bare ta den ".
Istedenfor å nekte, slik vi damer ofte har en tendens til å gjøre, så smilte damen som fikk engelen over hele ansiktet. Og takket. For oss andre, en stor glede å være vitne til noe slikt. For slik generøsitet er vi ikke vant til å se hver dag. Enda så mye vi har.

Min yngste sønn kjøpte en gang en glassting, en slags halv glasskule, blåst av en ekte glassblåser mens vi så på. Denne kula var magisk for ham, som da var 6-7 år. Jula etter ville han glede sin mamma, og jeg fikk den pent innpakket. Men så tok han den tilbake igjen.. hadde den en stund selv, og gav den til andre i familien han var glad i. Vi smilte når vi fikk den, i visshet om at vi ikke kom til å få beholde den. Men den var gitt med et godt barnehjerte.

En annen ting jeg har fått, og som ikke er en arvegjenstand, minner meg om min gode venninne i Lofoten. Jeg glemmer aldri da hun kom av bussen i anledning min 30-årsdag - med en diger eske under armen. En Kenwood-maskin. En splitter ny en.
Jeg ble veldig, veldig glad. Og det må jeg si, hver gang jeg tar den fram for å bake brød eller lage kjøttkaker - eller milkshake - så tenker jeg med et smil på venninna mi - og det vi sa i den bursdagen. "Æ ga O krone for den kenwooden". Og så laget vi en O med tommel og pekefinger. Og flirte godlatter.

Æ må innrømme at æ ikkje har lyst til å gi den fra meg. Ikke ennå. Den er en hjelpsom ting.

Men jeg har tenkt å finne ut en ting som jeg kan gi videre. Til noen.

Hm... hva skulle det være ?


onsdag 20. april 2011

Free to be me !



Noen sanger og filmer er for vakre til å ikke deles - denne var det min venn Caroline Meier som la ut på sin Facebookprofil nylig - og den gikk rett hjem. GOD PÅSKE :) Nyt !

Free To Be Me from Ové Pictures on Vimeo.



søndag 10. april 2011

Hei solstråle !


Like etter at dette året startet var jeg på et interessant foredrag med psykologen Trond Edvard Haukedal. Det ble en uforglemmelig formiddag. Latteren hørtes mye oftere enn hva som er vanlig på ledersamlinger.
Trond er en av landets ledende motivatorer, kurs- og foredragsholdere. Men han er først og fremst et klokt og godt medmenneske.
Han er forfatter av "Solstråleboken" som kom ut i 2009. Det er ikke hver dag menn gir ut bøker med slik en tittel.
Mye av det som er tema for hans populære foredrag finnes i boken. Det handler om å ta hovedrollen i livet vårt. Å være deg.

Det Trond ønsker å si med boka si er at dersom vi skal lykkes som menneske, partner, forelder, venn, medarbeider eller ledet så ligger nøkkelen i forholdet til oss selv.
Hva skjer hvis du på jobben i morra møter en kollega og smilede utbryter : Hei solstråle ?
Er det skummelt å gi komplimenter ? Hvis du ikke tør, spør deg selv : Hva er det verste som kan skje hvis jeg sier det til noen ?
Jeg vil anbefale deg å ta sjansen. Å spre glede vil garantert gi deg glede tilbake.
Vi som var på foredraget med Trond i januar gikk rundt i flere dager å sa til hverandre "Hei solstråle", etterfulgt av gode smil og latter. Det var morsomme dager, der setningen både var oppløftende og minnet oss om en god opplevelse.
Men etter hvert så forsvant ordet igjen, ble borte i de travle hverdagene.
Hva skjedde? Hvorfor er det vanskelig å gjøre det til en vane å spre glede på denne måten i hverdagen. Det er jo så ENKELT ! Og det skal så lite til. Vil du ikke si "Hei solstråle" kan du finne dine egne gode ord. Et smil til en fremmed på butikken eller i trappen er også med på å bryte isen. Bare prøv.

Trond sier " TUSEN KRONER er landets største pengeseddel, og således mitt symbol på at abslutt alle mennesker har en høy og lik egenverdi". Men det er dette som ikke alltid er så lett å huske på.

Jeg fikk med meg et eksemplar av "Solstråleboken". Den er godt skrevet. Og selv om forfatteren er en fagperson, er ikke boka myntet på fagfolk. Den er til deg og meg.

Å gi ut boka var en av Trond Haukedals drømmer. I forordet skriver han blant annet : "I flere år har jeg tenkt mer og mer på å samle tankene, ideene og erfaringene mine i ei bok. Det jeg håper kunne bli en inspirerende bok om menneskekunnskap, så helhetlig og oversiktig som mulig".

Solstråleboken inneholder mange kloke og sanne ord, og gode råd på veien til å finne det som er DITT gode liv.
Jeg vet det er laget mange bøker om temaet, men boka skiller seg ut. Språket er lett forståelig og tidvis lekent. Det er en glede å lese, og man får noen vekkere underveis. Samtidig er det mye å kjenne seg igjen i, og mange påminnelser.

Jeg har fortsatt å si "Hei solstråle" til vår datter på 11 år. Jeg må øve meg på å si det til meg selv i speilet også. For glemmer vi oss selv, vil vi heller ikke kunne lykkes særlig godt i å finne det gode liv.

Og jeg sier deg - som Trond sier til oss : DU er en tusenlapp !
Her kan du lese mer om ham :




torsdag 7. april 2011

La dagen bli DIN beste dag !

Du har nettopp fått tildelt en ny dag - grip den vakkert.
(Foto:Marianne Lovise Strand)

Vår beste dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er grått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

(TEKST ERIK BYE )

Jeg ønsker deg en vakker dag - ta løpefart og spring inn i den.
Eller bare sitt og kjenn etter hvor god den kan være.
Marianne Lovise