Et glasshjerte blir til

Vi kjører gjennom adventsblått landskap. Trærne er tynget av våt snø og ligner skulpturer. Det er trolsk stemning over fjellet. Meterologene og media har meldt om sørpeføre og sludd. 

Du trenger ikke reise langt for å få en fin opplevelse. På under en time er vi framme på Attsommarøya ved Myre i Vesterålen.

Et arbeidssomt og kreativt par driver firmaet Blås Ide. De arbeider med havet, himmelene og fjellet som kulisser utenfor verkstedet. 

 Desember. Ei dør står på vidt gap. For i glassblåsernes ovn er det mer enn 1000 grader.  

En tent lykt utenfor ønsker velkommen. Inne serveres pepperkake, pulverkaffe og Twist. 

- Jeg skal lage røde glasshjerter i dag, sier Robert og smiler imøtekommende. Vi får bli med inn i den skapende prosessen. Glass er magi. Å betrakte den varme, blanke kula og se den varmes til en glødende klump der inne i ovnen, er fascinerende. 

Med vante bevegelser former han den litt etter litt, dekker den med flere runder pulver for å oppnå den rødfargen han ønsker. Etter hver gang varmer han glasskula opp igjen. 

 I hyllene rundt om står fargerike glassugler, glassnisser, glassfat, glass-sopp. I vinduet mot sør henger innbydende glassfisk. 

En unik glass-elg stirrer lystig på gjestene. 

Jeg glemmer nesten å drikke opp kaffen. Å se hvordan glasset gradvis formes til et hult hjerte, iaktta håndverkeren konsentrerte arbeid, gir en deilig ro. Å betrakte dette sammen med min kjære mann, gjør det til en nydelig totalopplevelse. Oppslukt og i flyt. Ingenting haster. I denne blå, fine mandagen har vi tid til å se.

Glassblåserens kone, Hilde, er også glassblåser. Hun smiler til ham og til oss.
De to blåser hjerter, ofte.
Til andre og kanskje noen ganger til hverandre? De blåser mye annet også. Inspireres av naturen og hverandre.

Det er varmt og godt verkstedet. Ikke bare på gradstokken. Alle som kommer blr  godt tatt imot.

- Velkommen tilbake.
- Takk

Jeg  lover meg selv å minne meg på alle de fine, kortreiste opplevelsene her i Vesterålen, oftere.

Jeg vil tilbake til glassblåser-verkstedet så snart om mulig og er takknemlig for at det finnes slike mennesker. Verden trenger dem som våger gjøre noe annet, Mennesker som skaper unike ting som gleder andre.

I dag fikk jeg oppleve fødselen til et glasshjerte.

Vil du også dit ?
https://da-dk.facebook.com/pages/Bl%C3%A5s-Ide/178145465559496

Marianne Lovise <3 br="" nbsp="">

Fantastisk og tilgjengelig kunst i Pisa

Ikke langt fra togstasjonen i Pisa finnes denne fantastiske veggen, street art av Keith Haring (May 4, 1958 – February 16, 1990). Bildet tok jeg i fjor, vår gode venn Tiziano fra Pietrasanta stoppet her med bilen sin for å vise oss dette kunstverket. I dag har jeg bladd gjennom feriebildan fra i fjor, og jeg måtte søke litt mer informasjon om denne kunstneren. Her er litt av det jeg fant på Wikipedia. Keith Haring was an artist and social activist whose work responded to the New York City street culture of the 1980s.In June 1989, on the rear wall of the convent of the Church of Sant'Antonio in Pisa, he painted the last public work of his life, the mural "Tuttomondo", along with 6 animated inserts for Sesame Street (which later aired a year after his death).Haring died February 16, 1990 of AIDS-related complications.In 1985 Haring started to paint canvas. Simultaneously, the Museum of Modern Art in Bordeaux opened an exhibition of his works, and took part in the Paris Biennial. He made an appearance on MTV in November 1985, painting the set during a "guest VJ" special hosted by his friend, keyboardist Nick Rhodes of Duran Duran. In 1986 Haring painted murals in Amsterdam, Paris, Phoenix and in Berlin on theBerlin Wall at Brandenburg Gate. As well, he painted the body of Grace Jones for her music video "I'm Not Perfect." and opened a retail store in SoHo called Pop Shop, selling merchandise bearing his iconic images including t-shirts, toys, posters and other objects with reproductions of his art; the outlet closed in 2005. Haring also created advertising images for Absolut vodka and Swatch watches. Keith er død, men kunsten hans lever og er tilgjengelig flere steder i verden. Han satte spor...
Er du i Pisa kan jeg anbefale deg å møte denn veggen. Det kan være godt å ha en los - du går nemlig ikke rett på den, samtidig er den veldig nær togstasjonen. GO TO PISA !

Hjerteknusere

Foto:Marianne Lovise Strand

Var på åpningen av sommerutstillingen på Galleri Uvær igår - på Teigan i Hadsel
Der Siv Johansen og hennes mamma Wenche lager så mye vakkert og inspirerende.
Masse folk strømmet til denne junikvelden - regnet stoppet - og det ble ei hjertegod stund
blant kunst, kunstinteresserte og kunstnere. Anbefales - utstillingen holder åpent en måneds tid framover. Se mer om Siv på www.sivjohansen.com

Det får værra som det vart, når det ikkje bei som det sku...

Underveis til noe...
Ferdig! (MMSfoto/maleri: Marianne L. Strand)
Ja så heter det, sånn omtrent i alle fall. Hadde gledet meg lenge til 2. påskedag. Etter en periode med oppussing av hus i bortimot tre uker, inkludert solrike dager på utsida av vinduet mens malekosten forandret fargen på vegger og lister, mens nytt gulv kom på plass, og taket fikk to nye strøk, hadde jeg lengtet etter 2. påskedag. Etter en laaaaaaaaaaaang venninneprat, etter en skitur i skjørt, ja det var det vi planla. I hodet mitt under planleggingen var det sol og etter turen skulle det kjennes i kinnene og i sjela. Men så går det ikke alltid som man tenker. Været ble ufyselig, regnet hoppet og spratt, vinden rusket til og med i husveggene. Og så ble jeg syk. Ikke veldig syk, men med litt feber og verk i muskler og ledd, vondt i halsen og for lite energi til å legge ut på biltur. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Heter det i et annet ordtak. Jeg bestemte meg for å ta det pent. Hva skulle jeg bruke denne siste påskedagen til da da? Mens jeg tok meg en dusj bestemte jeg for at jeg skulle brygge meg ingefærte og finne fram mine blanke lerret. Maling i gode farger. Sette på en vakker cd med toner som man ikke trenger å tenke så mye av. Jeg så gjorde. I løpet av en halv time var maleriet halvferdig. Jeg var på vei. Humøret var bedre. Jeg følte meg ikke syk lenger. Ny cd i spilleren. Litt livligere toner. Jeg danset med penselen over lerretet. Tenkte på hvor heldig jeg er som har muligheten til noen timer helt alene med meg selv og fargene.
Jeg sendte en melding til min venninne. "JEG MALER".
Hun svarte: JEG GÅR TUR MED EN SOM DU".
Jeg smilte og nynnet mens jeg malte videre.
Etter et par timer timer var jeg fornøyd. Jeg hadde lekt nok med fargene - i dette bildet. Det var ferdig. En herlig boblende gledesfølelse på innsida. Regndråpene danset lambada på yttersida av kjøkkenvinduet mitt.



Og jeg ville male mer
Så jeg begynte på et nytt maleri. Mer konkret denne gangen. Hav. Himmel. Grønnkledte, myke berg. En båt. To som skuer.
For en glede!
Så selv om det ikke ble som det skulle idag, selv om det ikke ble venninneprat over kaffe og sjokolade, og skitur i skinnende sol så ble dagen kjempefin. Og det kommer nye dager. Både til å møte gode venner og til å male.
Det er viktig å være klar over at hver gang noe uforutsett skjer, så har du et valg! Helt sant, er det ikke fantastisk?
(Marianne Lovise)

Lamper av søppel

Min kompis Miso (kallenavnet uttales Mi-sjo) lager stilige lamper av avfall fra båtslipen og ting han finner i fjæra. Han har meget flotte tanker om bl a gjenbruk i det han gjør, og ikke minst har lampene utrolig flott design!

Jeg har sett dem "live". Alle er helt unike, siden materialene gjør at alle blir "one of a kind". Må innrømme at jeg har lyst på flere av dem!

Liker du gjenbruk og tenker på miljøet - samtidig som du digger kul design, ta en titt på disse:

http://www.changedperspective.com/garbagelight/

Sødme

"Sødme" var det første store hjertebildet jeg malte. Jeg syns det bærer navnet sitt med rette :o)

Tre bilder til av Bjørg Thorhallsdottir:

Det første bildet jeg har lyst å vise dere, forklarer seg sjøl helt og fullt :o)

http://www.bjorg.info/graphics_17/05.html


Det neste digger jeg, fordi vågemotet med å stupe ut i det når det gjelder kjærligheten, gir så enorme virkninger. På godt, om vi velger det:

http://www.bjorg.info/graphics_13/13.html

Det siste viser stupedama, som går igjen i flere av Bjørgs bilder. Bildet heter "Å våge er å miste seg seg et øyeblikk." Sjekk den lille musa under helen hennes som dytter henne til å stupe i det ;o)

http://www.bjorg.info/graphics_09/05.html

Åh... for en kunst!

Nyt dette:

http://www.news.com.au/heraldsun/gallery/0,22010,5038127-5007153,00.html

Magnetisk tiltrekningskraft

Jeg lurer på hva dere tenker etter å ha lest en slik overskrift? For noen år siden ville jeg automatisk tenkt på de helt spesielle menneskene jeg hadde møtt eller hørt om med denne egenskapen. Nemlig dette magiske som kan kalles MAGNETISK TILTREKNINGSKRAFT…

Så er det NOE med oss mennesker, da. Noe stort og flott som (jeg tenker at) har gått mange av oss hus forbi. Vi har ikke fått det med oss. I alle fall lærte jeg ingen ting om det på skolen eller hjemme eller blant venner eller… Og hvis jeg visste det da jeg var liten, hadde jeg glemt det på veien. Det jeg tenker på, som det store og flotte med oss mennesker, er at ALLE har magnetisk tiltrekningskraft. Ikke bare noen få spesielle mennesker, men ALLE. Jeg tenker at hver og en av oss har denne fantastiske gaven i livet. Vi bare aner det ikke.

La meg forklare: En flott dame sa til meg for noen år siden, at ”kjærlighet er ikke noe du bruker opp. Hvis du åpner hjertet ditt og bruker kjærlighet til deg sjøl og omgivelsene dine, så blir det ikke tomt, det blir bare mer av det.” ”Wow! Herlig!”, tenkte jeg. ”Det må jo prøves ut.”

I ettertid har jeg interessert meg en del i dette, og funnet ut at hvis jeg gjør eller sender ut mye av en ting, så generer det bare mer av det samme. Det tiltrekker seg mer av samme slaget. Som magnetisme på jern. Suger det til seg. Sterkt og fast. Stoooor magnetisk tiltrekningskraft.

For eksempel har jeg alltid hatt en inngrodd overbevisning inni meg, om at jeg er heldig. Og det skjer stadig fine ting i livet mitt, som virkelig bekrefter at jeg er en heldiggris. Et annet eksempel er at jeg tidligere alltid tenkte at: ”Åhhh, jeg er alltid ulykkelig forelsket” …og så var det akkurat det jeg var! Uten helt å være klar over at jeg hadde en slik inngrodd ”ulykkelig” tankegang. Jeg lagde ulykkelige forelskelser på løpende bånd. Var skikkelig god på det, kan du si. Tenkte hele tiden tilbake på tidligere ulykkelige opplevelser, og grublet og kvernet på det, gang på gang. Lurte på hva jeg gjorde feil. Og min magnetiske tiltrekningskraft gjorde bare det den var som skapt for, nemlig lage mer av det jeg sendte ut med tankene mine. Ulykkelige forelskelser.

Det er til å le seg skakk av! Tenk så enkelt, da dere. Hvis jeg bekymrer meg, tiltrekker jeg meg flere bekymringer. Hvis jeg er takknemlig for det jeg allerede har, tiltrekker jeg mer å være takknemlig for. Hvis jeg aldri setter grenser, tiltrekker jeg meg bare mer av det som tråkker over grensene mine. Hvis jeg er deprimert, tiltrekker jeg bare flere depresjoner. Hvis jeg er sint hele tiden, tiltrekker jeg mer sinne. Hvis jeg tenker at det er enkelt og lett, tiltrekker jeg mer av det som lager livet enkelt og lett. Hvis jeg vet at det er mer enn nok kjærlighet, det tar aldri slutt, så tiltrekker jeg mer av det samme.

Heldigvis er det fritt fram å velge hva vi vil tiltrekke mer av. JAAA til magisk magnetisk tiltrekningskraft! Hvorfor ikke, forresten?

(Foto: Et sommermaleri jeg har laget)

Størst av alt
er kjærligheten.

Moder Jord

Dette motivet lå på netthinna mi dag og natt i lang tid. Det ble et av de første bildene jeg malte, da jeg begynte på igjen i voksen alder.

Den freden hun har i seg, bor også i hvert eneste menneske :o))))))))))

Etter den fantastiske videoen med Nick Vujicic, fikk jeg lyst til å dele henne med dere.

For noen fascinerende tegninger...ååååååå:)

Ta en liten tur innom :http://www.annejulie-art.com
mens du drikker din kaffe:)
Sjarmerende og sensitive tegninger hun lager, gitt:)

Åpne døra

Tenk at du har to rom.

Med en dør i mellom.

Det ene rommet er mørkt.

Det andre er lyst.

Hva skjer når du åpner døra?

Det blir lys i det mørke rommet, så klart!

Men hvorfor tror vi at det blir

mørkt i det lyse rommet?

(Maleri: Berthe Grindalen)

Tomme tanker svirrer rundt omkring

Hallo? Er det noen der ute som ikke har en eneste fordom? Som er helt bombesikre på at de aldri lager tanketing om folk? Tanketing om personer de egentlig ikke vet noe om? For den eneste vi kan vite noe om, er oss sjøl. Vi kan jo ikke vite noe om alle de andre?
Er det noen som med hånda på hjertet kan si at de aldri snakker til andre om tanketingene de så ”uvitende” lager? Så fint! Da starter de jo heller aldri ”rykter på bygda”? Kremt…åh, det er ikke alltid helt slik, nei?

Ja, det er mange skjulte måter å lage tomme tanketing på. En varm sommerkveld for noen år siden ringte jeg til et trivelig vennepar som har tre barn. Han tok telefonen. Hun var ute. Jeg kom da med min eplekjekke-litt-vitseaktige, men selvsagt meget korttenkte konklusjon: ”Jasså, du er barnevakt i kveld!?!” ”Du, Berthe” - svarer han sindig - ”det er UNGA MINE. Jeg er vel ikke barnevakt for mine egne unger!”

Ooups, der gikk jeg rett i baret, gitt! Som en slapp fis av en nyttårsrakett, sank min eplekjekke tone til jorden. Helst under jorden. Jeg ønsket det usagt. Jeg fikk heldigvis min egen fordomsfullhet midt i fjeset. Og det hadde jeg jammen godt av! Han var en klok mann. Utrolig grei og våken, som svarte slik han gjorde. Han lærte meg MYE på et øyeblikk der!

Helt umerkelig sniker samfunnstanker seg inn i oss. Samfunnstanker som har mer preg av båssetting, korttenkthet og ubegrunnede fordommer, enn av åpen romslighet og varme. Tenk, hvor frekk jeg egentlig var mot pappaen til de tre små englene! Vi er fortsatt gode venner og ler jo godt av idiotutsagnet mitt i dag, men jeg kan ennå være flau – inni meg. Over å være så til de grader avslørt som korttenkt fordomsfull stut. Godt at vi kan slutte med slike tanker, når vi skjønner at det er bare tull vi holder på med.

Hvor ofte tror vi at vi vet noe om noen? Helt uten at vi tenker ordentlig etter. Bare på grunnlag av slike inngrodde kjønnsrolletanker jeg gikk i baret med - og selvsagt alle andre inngrodde tanker om livet og om mennesker. Tanker som umerkelig har sneket seg inn og sitter som tåkedotter i hjernen vår. Hvis du ser to gode venner møtes til trivelig lunsjprat på kafè, har du da tenkt tanken om at: ”Jasså - noe på gang?” Og blir det ikke veldig lett ubegrunnede rykter hvis noen sitter på et fang, eller smiler en gang for mye?

Åååh, vi er så gode på å lage nesten usynlige tankefordommer. Det kryr av dem. Ser du noen på butikken på dagtid, så er de jo ”sikkert sykemeldte, ikke sant”? Men visste du at vedkommende faktisk akkurat har skiftet jobb og har kveldsvakt denne uka - eller kanskje avspaserer i dag. Åååh, vi er så utrolig lettlurte inni oss! Eller kanskje er det bare meg?

JAAA til å slutte å lage tomme tanker som svirrer rundt omkring! Og JAAA til å tenke før jeg snakker! Hvorfor ikke, forresten?

(Foto viser et av mine malerier.)

Om kjærlighet og sånn...

Bjørg Thorhallsdottir, en fantastisk grafiker, har laget et bilde som hun har kalt

"En forfriskende samtale."

Jeg var på en av hennes utstillingsåpninger, hvor akkurat dette bildet ble utstilt og omtalt av kunstneren sjøl. Bakgrunnen for bildet var en vakkervakker påminnelse om de viktige hverdagstingene i livet:

Å fortelle (eller vise) de vi bryr oss om at vi er glade i dem. Så ofte som mulig. Mens de er her, inne blant sekundene og minuttene, sammen med oss.

Klikk på linken for å se bildet:

http://www.bjorg.info/graphics_19/05.html

Intuitiv maling..åhhh. herlig:)

Må bare dele gleden over å være så heldig å gå på malekurs.
Intutitiv maling, det digger jeg.
Jeg ser mye rart her - gjør dere?
Godnatt fra Malemarianne

Kunst for sjel og sinn - nyt et bilde

Idag vil jeg slå et slag for kunsten. Den gode følelsen det er å se et bilde og se at du kan se og se og se og stadig finne noe der inne? Kanskje blir du jublende glad. Kanskje blir du beveget? Kanskje blir du overrasket, trist eller rasende. Kunst skal engasjere og berøre.
Abstrakte bilder har så mye ved seg. Rom for fantasien din og min.
Kunstner Siv Johansen fra Hadseløya i Vesterålen maler fantastiske bilder, bruker mange kombinasjonsteknikker, våger å leke og eksprimentere. Og så har hun begynt med glasskunst. Ta en tur innom
www.sivjohansen.com

Malerisk klem fra Marianne... som skal begynne på malekurs i kveld. YEA!!