Lengsel. Foto:Marianne Lovise Strand 2012, Januar. 

Solflørt i januar

    ...trivs best i öppna landskap. Elevenes i Sortland 27. januar 2012. Februar kommer snaaart.
    Foto:Marianne Lovise Strand

Fantastisk og tilgjengelig kunst i Pisa

Ikke langt fra togstasjonen i Pisa finnes denne fantastiske veggen, street art av Keith Haring (May 4, 1958 – February 16, 1990). Bildet tok jeg i fjor, vår gode venn Tiziano fra Pietrasanta stoppet her med bilen sin for å vise oss dette kunstverket. I dag har jeg bladd gjennom feriebildan fra i fjor, og jeg måtte søke litt mer informasjon om denne kunstneren. Her er litt av det jeg fant på Wikipedia. Keith Haring was an artist and social activist whose work responded to the New York City street culture of the 1980s.In June 1989, on the rear wall of the convent of the Church of Sant'Antonio in Pisa, he painted the last public work of his life, the mural "Tuttomondo", along with 6 animated inserts for Sesame Street (which later aired a year after his death).Haring died February 16, 1990 of AIDS-related complications.In 1985 Haring started to paint canvas. Simultaneously, the Museum of Modern Art in Bordeaux opened an exhibition of his works, and took part in the Paris Biennial. He made an appearance on MTV in November 1985, painting the set during a "guest VJ" special hosted by his friend, keyboardist Nick Rhodes of Duran Duran. In 1986 Haring painted murals in Amsterdam, Paris, Phoenix and in Berlin on theBerlin Wall at Brandenburg Gate. As well, he painted the body of Grace Jones for her music video "I'm Not Perfect." and opened a retail store in SoHo called Pop Shop, selling merchandise bearing his iconic images including t-shirts, toys, posters and other objects with reproductions of his art; the outlet closed in 2005. Haring also created advertising images for Absolut vodka and Swatch watches. Keith er død, men kunsten hans lever og er tilgjengelig flere steder i verden. Han satte spor...
Er du i Pisa kan jeg anbefale deg å møte denn veggen. Det kan være godt å ha en los - du går nemlig ikke rett på den, samtidig er den veldig nær togstasjonen. GO TO PISA !

Til alle jeg savner

Allehelgensdag. Søndag i dag. Dagen for å ta minnene fram og sørge for at de glitrer. Ikke bare denne dagen, men når du vil. Det er fint med Allehelgensdag, for jeg tror at når flere samler seg om noe. Da vokser det. Jeg har tent lys i timevis i dag. Det er mange jeg savner, men mest av alt savner jeg pappa. Jeg har savnet han i over 24 år. Da han så brått døde fra oss, trodde jeg aldri at jeg skulle bli glad igjen, jeg så ikke for meg at jeg kom til å le en høy latter, tulle eller danse mer. Men jeg tok feil. Og jeg lært så mye etter det. Pappa ønsket aldri å bli sittende på et sykehjem å stirre ut i lufta. Pappa ville leve og virke, til det siste. Og han døde med støvlene på, med malekosten i handa. Blåmaling på arbeidsnevene. Bare 66 år gammel døde pappa, etter et veldig arbeidssomt liv som fisker og sjømann. Og far.
Ennå finnes det mange mennesker som husker han pappa, og det gjør veldig godt å tenke på. Det er godt når noen kommer bort til meg og snakker om han.
Det er mange flere som er gått bort i årene etterpå og jeg savner dem også. Hver på sin måte. I dag er dagen for å minnes. Det siste året har det vært ekstra mange ulykker her i Vesterålen, ulykker som mange mennesker har blitt berørt av. Jeg kjente mange av dem som har gått bort så altfor tidlig.
Slikt gjør noe med oss. Men uansett hvor vondt det er å miste noen, og uansett hvor mørkt det kan føles i tiden etterpå, så kommer det nye dager. Livet blir aldri som før, men det kommer øyeblikk og minutter, timer og stunder likevel, der gleden kommer fram. Da er det viktig å la den danse. Noen opplever ekstra mange tap, og det forsterker sorgen. Jeg sender dem ekstra mange gode tanker i kveld.
Og jeg er så takknemlig for at den fantastiske kunsteren Bjørg Thorhallsdottir gjennom sin og sønnens store sorg, har skapt www.hjertefred.no    Det å samles i sorgen på en litt annerledes måte - gi den et ansikt på en ny måte. Kanskje vi også skulle blåse opp en hjerteballong og la den finne veien oppover ?
Allehelgenshilsen fra Marianne Lovise

Magical moments in Venezia

My dauther in the streets of amazing Venezia, summer 2010...miss those magic moments
(Foto:Marianne Lovise Strand)

Jeg hadde tenkt...

Jeg hadde sett dig lenge,
der du kom
for alltid vet jeg det,
når du er nær.
Og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare deg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømmer skulde som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt..
men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil,
jeg vet så meget om da ksjønte jeg at planen ikke gikk
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn,
vi bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi
RUDOLF NILSEN (1901-1928)

Jeg fikk en bok av en god venninne her om dagen. En god venninne som vet å finne de riktige ordene. Boka heter 101 norske kjærlighetsdikt, og er en antologi ved Olav Foss, utgitt i 1997 på LIttera forlag. Min venninne fant den på en bruktbutikk. Noen hadde levert fra seg kjærlighetsdiktene, lagt dem på hylla. Så plukket hun dem opp. Og gav den til meg. Nå deler jeg ett av diktene med dere. Det får meg til å minnes en sang jeg hørte på radioen i barndommen, og jeg husker at pappa også likte den. Jeg hadde tenkt... Ja og nå deler jeg. Versegod - her er det fine diktet til den gode Rudolf Nilsen, tenk han ble bare 27 år gammel. Men i minnet vårt lever han og alle andre som har gått bort videre. Det er godt. Fordi diktet hans, minner meg om pappa. Sånn kan glede spres. Det er bare en av mange måter å spre glede på. Jeg liker når glede spres. Og jeg liker å spre glede. Prøver å gjøre det flere ganger daglig. Smil er gratis, og gleden er også helt uten prislapp. Men likevel ubetalelig :) God helg alle sammen, vi hilser søster September velkommen :) Marianne Lovise Strand

Himmeltårer

 Himmeltårer

En ny dag våkner

vår sorgtunge visshet husker 

Himmelen gråter

Tårene for alle oss

som ikke forstår

som ikke har ord

En elv av sorg

En flom av fortvilelse

Himmelstråler

En ny dag vil våkne

vårt sorgtunge hjerte vet

Og vi gråter med

alle som har mistet

alle som har opplevd

Holder hender med håp

ubegrenset omsorg

og en bønn om fred

Marianne Lovise Strand, 

Sortland, 25. Juli 2011