Totalt antall sidevisninger

torsdag 6. august 2009

Å tygge tyggegummi

Vitenskapen forsøker hele tiden å forklare utrolige fantastiske ting om livet på Jorda og Universet. Jeg lurer nå litt på, jeg… Er det egentlig er mulig?

Går det an å forklare den enorme og fascinerende livskraften som gjør at en hestehov etter sju år som frø, endelig sprenger seg vei opp gjennom asfalten og smiler til deg en tidlig vårdag? Går det an å forklare den store lattermilde gleden som bobler i magen og hele kroppen, når drømmen går i oppfyllelse eller andre kule ting skjer? Går det an å forklare det nye livet i et nyfødt barn?

Går det an å forklare magefølelse? Går det an å forklare god og dårlig ”kjemi” mellom mennesker? Går det an å forklare vardøger og at du bare VET. Går det an å forklare sanne drømmer? Går det an å forklare SELVE livet?

Går det an å forklare visdom? Forstå meg rett, for jeg mener at KUNNSKAP kan du alltids lese deg til. Men hva med VISDOM? Den lune, tålmodige, tidløse visdommen en del eldre kloke mennesker har. Kan matematikken forklare den?

Kvalifisert gjetning, basert på statistikk og erfaringer, kan du forklare. Men hva med intuisjon? Er det mulig å forklare intuisjon med kjemi og fysikk? Jeg vet at mange er gode på å bruke vitenskap til å forklare hvorfor en del ting IKKE er mulig. Men hvordan kan vitenskap forklare noe den ikke har kunnskap god nok eller visdom stor nok til å forklare? Nicola Tesla oppdaget magnetisme for 120 år siden – og før det, var det ingen som tenkte så mye over at den var der. Den var jo usynlig. Men magnetismen kom vel ikke sånn plutselig til Jorda på slutten av 1800-tallet, den har jo alltid vært her, ikke sant? Det var bare ingen som hadde sett etter eller skjønt hvordan de skulle se etter det tidligere…

I en låt jeg hørte, er det ei strofe som oversatt til norsk blir noe sånt som: ”Å bekymre seg, er like dumt som å løse likninger ved å tygge tyggegummi.” Altså, ingen vits i det. Tekstforfatteren og han mannen som synger der, han liker jeg. Det er jo bare fantastisk godt sagt. Jeg tenker det samme om livet: At å forsøke å forklare livet er også som å forsøke å løse likninger ved å tygge hubbe-bubba!

Vitenskap forklarer mye. Den kan for eksempel forklare hva som skjer både fysisk, kjemisk og elektrisk i kroppen, når du blir forelsket. Men kan den forklare kjærligheten? For eksempel sånn kjærlighet som varer. Som er der alltid. For barna dine. For partneren For gode venner. For livet generelt. Jeg ser lattermildt for meg, at vitenskapen har minst sju-åtte DOBLE hubba-bubbaer å tygge på der. Samtidig.

Likevel er det utrolig fascinerende at vitenskapen, tross sine begrensninger, har iver og vilje til å forsøke og forsøke å forklare det vi ikke kan forstå - med hodet. Selve livet kan bare hjertet og den usynlige visdommen som bare ER der, vite noe om. Akkurat som lufta og magnetismen og kjærligheten. Usynlig – men absolutt til stede.

Jeg minner likevel alle sammen på at noen ganger er det best å si: JAAA til å tygge tyggegummi! Hvorfor ikke, forresten?

Ingen kommentarer: