Totalt antall sidevisninger

søndag 23. august 2009

Mobilt telefoni

Jeg observerer menneskene. Alle disse flotte, oppreiste og underlig tobente skapningene - uten pels på kroppen og med stort tenkehode på toppen. Som lever sine forskjellige liv rundt omkring i vårt vakre land. Og vet du hva? Jeg ikke bare ser disse menneskene. Jeg HØRER dem også meget TYDELIG!

Menneskene har så merkelige måter å bruke mobilen sin på. Ja, altså ikke hustelefonen. Men MOBILEN… Du vet den som er sånn helt trådløs og helt MOBIL. Slik at vi faktisk kan flytte oss omkring mens vi bruker den?

Jeg var på tur langs Norge. Det er underlig, at på et hotell under frokosten, sitter 40-års mannen ved nabobordet og ringer UT fra sin mobil. I spisesalen. Og når han treffer kona sovende hjemme, snakker han tre ganger så høyt som alle oss andre til sammen. Han beklager at han vekket henne og at han skal ringe tilbake senere. Tror han at vi er veldig interesserte i hans privatliv? Hvorfor ringer han ikke heller når han er alene? Hvorfor prater han sååå høyt, at alle vi andre MÅ høre på? Rimelig ego, spør du meg...

Eller på kafèen, hvor 8 unge mennesker ved nabobordet spiser felles hyggelig middag. En fyr i selskapet sitter plutselig med telefonen til øret mens maten hviler på tallerkenene… Er det bare jeg som syns det er utidig overfor resten av selskapet?

På toget sitter jenta på 24 og snakker høyt og tydelig med sin venninne. Om hvor teit en annen jente har oppført seg i fylla. Legger ut sine arrogante ”besserwisservibber” i hele kupeen. I en familiekupè med barn som hopper rundt omkring. Er det virkelig jeg den eneste i verden som ikke klarer å lukke ute eller stenge av alle disse høytsnakkende mobilstemmene?

Jeg observerer at de aller, aller fleste snakker mye høyere i mobilen enn de gjør til vanlig. Jeg observerer også at de aller, aller fleste blir helt ”alene hjemme” og forsvinner inni sin egen verden når de snakker i mobilen. De glemmer tid og sted. Glemmer at alle andre MÅ ta del i deres samtale. Hvorfor går de ikke unna? Hvorfor er det så vanskelig å være bittelittegranne MOBIL og GÅ UT av lydsonen en stund med den MOBILE mobiltelefonen?

Og så lurer jeg på hvorfor så få har lest bruksanvisningen og lært seg funksjonen LYDLØS på mobilen? Det går faktisk helt fint å sette mobilen på lydløs, eller skru den helt av, når vi er sammen med andre mennesker. Hvorfor er vi så megaviktige, at vi tror at alle andre har lyst til å delta i våre samtaler? Det ringer gnagende ringelyder og plinger høyt og lenge inn meldinger overalt hele tiden. Har du noen gang virkelig hørt etter hvor mye støy det er rundt deg av mobilbruk? Haha, jeg ler godt! Ofte har de voksne jeg observerer, et mye høyere støynivå i mobilbruken sin, enn mange av ungdommene våre noen gang har tenkt å ha. Mange ungdommer har bare en liten lydsvak pip for melding. HVIS de har lyden på…

Og du? Hvorfor sitter voksne mennesker rundt bordet i selskap med gode venner og tekster meldinger på mobil? Er vennene rundt bordet virkelig sååå kjedelige? Hvorfor kommer disse tekstskrivende menneskene i selskap? Siden de egentlig ikke er til stede der. De er stort sett bare inni mobilkommunikasjonen sin?

GÅ UT! GÅ VEKK! Det er derfor det heter MOBIL!

Og dessuten syns jeg fortsatt mobilen er en privatsak, ikke et offentlig kommunikasjonsmiddel. Det er buss og tog og fly som er dét. Gled dine omgivelser og bruk mer enn gjerne lydløs-funksjonen.

JAAA til omtanke for våre medmennesker og JAAA til lydløst og mobilt telefoni!

Hvorfor ikke, forresten?

1 kommentar:

fredfylt sa...

Jeg satt en gang på bussen ved siden av ei jente som tydeligvis nettopp kom fra legen hvor hun var blitt fortalt at hun var gravid. Hun ringte sin kjæreste (eller i alle fall gravøren) og fortalte høyt og tydelig at hun ikke ville ha barnet og kom til å ta abort...