Allehelgensdag. Søndag i dag. Dagen for å ta minnene fram og sørge for at de glitrer. Ikke bare denne dagen, men når du vil. Det er fint med Allehelgensdag, for jeg tror at når flere samler seg om noe. Da vokser det. Jeg har tent lys i timevis i dag. Det er mange jeg savner, men mest av alt savner jeg pappa. Jeg har savnet han i over 24 år. Da han så brått døde fra oss, trodde jeg aldri at jeg skulle bli glad igjen, jeg så ikke for meg at jeg kom til å le en høy latter, tulle eller danse mer. Men jeg tok feil. Og jeg lært så mye etter det. Pappa ønsket aldri å bli sittende på et sykehjem å stirre ut i lufta. Pappa ville leve og virke, til det siste. Og han døde med støvlene på, med malekosten i handa. Blåmaling på arbeidsnevene. Bare 66 år gammel døde pappa, etter et veldig arbeidssomt liv som fisker og sjømann. Og far.
Ennå finnes det mange mennesker som husker han pappa, og det gjør veldig godt å tenke på. Det er godt når noen kommer bort til meg og snakker om han.
Det er mange flere som er gått bort i årene etterpå og jeg savner dem også. Hver på sin måte. I dag er dagen for å minnes. Det siste året har det vært ekstra mange ulykker her i Vesterålen, ulykker som mange mennesker har blitt berørt av. Jeg kjente mange av dem som har gått bort så altfor tidlig.
Slikt gjør noe med oss. Men uansett hvor vondt det er å miste noen, og uansett hvor mørkt det kan føles i tiden etterpå, så kommer det nye dager. Livet blir aldri som før, men det kommer øyeblikk og minutter, timer og stunder likevel, der gleden kommer fram. Da er det viktig å la den danse. Noen opplever ekstra mange tap, og det forsterker sorgen. Jeg sender dem ekstra mange gode tanker i kveld.
Og jeg er så takknemlig for at den fantastiske kunsteren Bjørg Thorhallsdottir gjennom sin og sønnens store sorg, har skapt www.hjertefred.no Det å samles i sorgen på en litt annerledes måte - gi den et ansikt på en ny måte. Kanskje vi også skulle blåse opp en hjerteballong og la den finne veien oppover ?
Allehelgenshilsen fra Marianne Lovise
