La tida flyte....noen ganger. La det være mellomrom. Noen ganger oppstår Mellomrom. Når Mellomrom oppstår uforutsett har vi to valg.
Vi kan irritere oss over minutter vi må vente på noen, på maten, på kaffen, på bussen.
Eller - vi kan nyte de magiske mellomromsminutter.
Igår skulle jeg møte en sjarmerende venninne. Hun har baby, og var kanskje 11 minutter forsinket. Jeg gikk ut av bilen. Snøen slutta å dale ned. Sola kom plutselig. Det var nesten varmt på kinnene et lite øyeblikk. Jeg sto midt i byen, med torsdagstrafikken durende i alle retninger. Så la jeg merke til at ei dame i en bil vinket. Ei eldre koselig dame jeg ikke har sett på lenge. Så spaserte noen forbi og smilte. En afrikaner kom syngende forbi, uanfektet av at jeg sto der. Han så glad ut - så ut som han hadde gode bilder i hodet. Akkurat som jeg hadde.
Jeg tenkte med ett. Så fint å bare få en melodi midt i et mellomrom. Av en helt ukjent person.
Med ett var mellomrommet over. Min venninne ankom, og vi hoppet inn i en artig og inspirerende snakkeboble:)
Og jeg måtte fortelle om mitt sakte øyeblikk med smil og musikk.
Må jeg få by leseren av dette innlegg på en liten utfordring. Prøv å gjør det neste gang.
Det kan også skje i kassakøen eller på et legekontor. Om ingenting rundt deg skjer, om sola ikke skinner, så kan du le høyt inni deg.
Bare du husker å innta øyeblikket. God helg :)
MellomromsMarianneLovise
PS. Bildet er tatt i Trondheim, et 30 skilt har fått evig parkeringsplass midt i Nidelven.
Poesi !
