Totalt antall sidevisninger

torsdag 19. juni 2014

Plutselig pilegrimsvandring






I dag gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før. Jeg gikk pilegrimsvandring. Da jeg våknet i morges ante jeg ikke noe om at jeg skulle komme til å gjøre dette. Klokka fem i ettermiddag titta jeg innom nettavisa her, Vesterålen online. Det skulle være pilegrimsvandring, sto det. Jeg så på klokka. En halv time til start. Middagen sto akkurat på bordet. Jeg slukte den og heiv meg i bilen. Det er jeg veldig glad for nå.

Du vet de gangene du har valg. Du tenker.. ja, det hadde jo vært artig, men jeg har ikke tid nå.
Eller, det er sikkert gøy men jeg er for sliten. I dag var jeg sliten, men etterpå var jeg pigg og opplagt.

Da jeg ankom campingplassen på Stokmarknes, så jeg en rekke av mennesker på vei inn i marka. Ei vennlig dame sa til meg at hun skulle gå sist, så jeg smatt forbi henne på den smale stien.
Samtidig med meg ankom en ung mann fra Eritrea. Vi hadde til felles at vi aldri hadde gått pilegrimsvandring før.
" Plukk en stein dere, den skal vi bære med oss på denne vandringen. Den skal symbolisere det vi har å bære på i livet".
Jeg så bare en stein, den var ikke fin og den var kantet. Men jeg plukket den opp og holdt den i hånda under hele turen. Men er ikke livet litt kantete av og til da?



Vi ble også bedt om å fokusere på takknemlighet mens vi gikk. Det ble litt småprat underveis. En kjentmann fortalte om ulike steder underveis. Hustufter etter søsterhuset, der sykesøstrene hadde pleid å være. Vi fikk se en stor, spesiell stein.

Jeg så på stien og tenkte. Her har det faktisk gått ganske mange før meg, også langt tilbake i tid. Noen har kanskje gått for å feire bryllup, andre til begravelse. Mennesker med tanker om mye og mangt.
Nå var vi et perlekjede av 27 mennesker som tråklet oss framover stien.

Med ett følte jeg meg fylt av takknemlighet. For at jeg hadde muligheten til spontant å sette meg i bilen å kjøre. For å gå her med så mange mennesker jeg ikke kjente, bare noen få visste jeg om fra før.
Vi gikk samme stien, men hadde sikkert 27 ulike opplevelser og utallige tanker. Det var ikke stille hele tida, kanskje skulle vi vært det ? Men det ble noen fine prater om alt fra kunst til barn som vokser fort.

Det er fint i marka i juni, terrenget var greit å ta seg fram i. Etter halvannen times vandring kom vi til ei rødmalt grind. Her fikk vi legge fra oss steinene, det ble en liten haug med byrder vi kunne kvitte oss med. Jeg kjente at det føltes godt å bli kvitt kantesteinen min.

Varme og glade ankom vi Hadsel kirke, der presten sto klar. Det ble sang, bønn og en fin preken der budskapet var å fokusere mer på de gode tingene og kanskje ikke bry oss så mye om det negative.


Har du tenkt på at du av og til opplever veldig mye bra, men så kan en liten negativ ting føre til at du blir i dårlig humør. At den opplevelsen får mye mer av din energi enn den er verdt ? Enn det positive.
Det var fint å sitte der, bare roe ned og lytte.


Etterpå var det ut igjen, og bort på et tun like ved den flotte prestegården. En varm takknemlighet bredte seg i hjertet mitt. Jeg sto i kø og fikk servert varm saft og nygrilla kotelett. Kaffe var det også å få.
Jeg tenkte ekstra over det. Så godt dette var. Noen hadde vært her før oss, pynta bord, satt i stand. Satt vakre villblomster fra junis flora på trebordene. Ordna med varm mat.



Skyene over oss var sterke, blå himmel og solgløtt innimellom. Samhørighet.
Pilegrimsvandring er fint. Jeg fikk også med meg noen gode, nye ord. Det finnes alltid noe nytt å lære, hver eneste dag. Selv en liten pilegrimsvandring kan gi store indre opplevelser.

Men jeg bærer ennå på drømmen om en dag å gå Santiago de Compostela. Og vet du hva det fine er ?
Alt er mulig. Det umulige tar bare litt lengre tid.
Jeg trenger dessuten ikke å gå hele veien. For meg holder det om jeg går noen dager. Skulle jeg så få behov for å fullføre hele turen kan jeg jo bare reise tilbake en gang. Ja, hvorfor ikke forresten ?

Hvis du av en eller annen grunn ikke kan gå en fysisk pilegrimsvandring oppfordrer jeg deg til å foreta en liten vandring innover i deg selv. Du kan bli overrasket over det du finner, bare du tar deg tid.

God sommer, juni er herlig.

Marianne Lovise Strand









Ingen kommentarer: