Klar ferdig Kvikklunsj !

GOOOOD PÅSKE !
Oi, sier jeg. Oi. Det er lenge siden jeg skrev forrige innlegg. Og enda lenger siden noen av de andre kaffelatterjentene skrev. Men sånn er livet. Alt går i bølger. Noen ganger har vi det for travelt til å skrive ned det vi har lyst til å dele. Vi tenker at nå skal jeg gjøre det. Men så kommer det ting i veien. Utsettelser.

Men akkurat nå, et par dager før påsken inntar folket - eller vi entrer påsken - fikk jeg lyst til å fabulere her på bloggen.

I boden vår ligger Kvikklunsj. Rema selger 4-pakninger for prisen av det en koster. Vi oppfordres til å hamstre. Vi legger opp 2 firepakninger med Kvikklunsj. Påsken er jo lang. Og man vet jo aldri. Man kan aldri vite hvor mange turer det blir. Eller om det blir dritvær sånn at man kan sitte inne å drikke kakao og spise Kvikklunsj.

Appelsiner er også hyperbillige nå. Sju kroner kiloen. Hvordan er det mulig? Gode er de også.

Vi putter i posen. Dobbelt så mange som vi egentlig trenger. Men de er vakre å se på. Orange, store runde goinger. De pynter i boden.

Det samme gjør påskeliljene. Også de kjempebillige, det er bra. Da kjøper vi tredobbelt så mange og lager en vakker dekorasjon. De lever ikke så lenge - så derfor ser jeg på de med et smil hver gang jeg passerer dem. De står så stolte og gule der, lyser mot oss - minner om at våren er rett rundt hjørnet.

Jeg leste i lokalavisa forleden at snøklokkene er kommet. Ja, tenk det - blomster er så ufattelig fascinerende. Tenk, der kommer de - rett opp av den iskalde snøen. De strekker seg mot sola - og oss. De er vakre.

Det er altfor mye snø i hagen vår ennå til at krokusen kan stikke hodet fram. Men jeg vet de er der, under alt sammen. Den vet det også. At snart, snart skal den stikke hodet fram, varme det lilla hodet i sola. Alt ligger der der, gjemt under snø, som Dollie sang en for lenge siden.

Gåsungene. Se dem. Smil til dem. De er så fine. Dunete, kjenn på dem.

Når de er ferdige med å være gåsunger vet vi at de blir grønne blader. Vi bare vet det. De vet det også. De ligger inni der, inni den kalde, brunsorte greina og bare vet at de skal ut.

Sånn gjentar årstidene seg. Det er godt å vite.

Jeg har vært på en skitur langs fjæra i ettermiddag. Nydelig luft, litt skarp - og fargene på himmelen har en anelse april i seg. Det er stille. En og annen båt seiler forbi. Den vakre, glitrende snøen - det er alltid mulig å lage sine egne løyper.

Du kan velge. Hver dag har du nye valg. Prøv det. Gå en ny vei. Prøv noe annet en av dagene i påsken, velg en annen løype enn du pleier.

Og - gå lenger. gå litt lenger enn du tenkte. Kanskje venter overraskelsen nettopp der.

GOD GUL PÅSKE TIL DERE ALLE !

Marianne Lovise Strand

Eksotiske Vesterålen

På vei hjem fra Andenes til Kleiva fikk vi det ene fantastiske synet etter det andre. Er dere klar over hvor vakkert det faktisk er i Vesterålen? (Foto:Marianne L. Strand)

Sakte øyeblikk ......

La tida flyte....noen ganger. La det være mellomrom.

Noen ganger oppstår Mellomrom. Når Mellomrom oppstår uforutsett har vi to valg.

Vi kan irritere oss over minutter vi må vente på noen, på maten, på kaffen, på bussen.

Eller - vi kan nyte de magiske mellomromsminutter.

Igår skulle jeg møte en sjarmerende venninne. Hun har baby, og var kanskje 11 minutter forsinket. Jeg gikk ut av bilen. Snøen slutta å dale ned. Sola kom plutselig. Det var nesten varmt på kinnene et lite øyeblikk. Jeg sto midt i byen, med torsdagstrafikken durende i alle retninger. Så la jeg merke til at ei dame i en bil vinket. Ei eldre koselig dame jeg ikke har sett på lenge. Så spaserte noen forbi og smilte. En afrikaner kom syngende forbi, uanfektet av at jeg sto der. Han så glad ut - så ut som han hadde gode bilder i hodet. Akkurat som jeg hadde.

Jeg tenkte med ett. Så fint å bare få en melodi midt i et mellomrom. Av en helt ukjent person.

Med ett var mellomrommet over. Min venninne ankom, og vi hoppet inn i en artig og inspirerende snakkeboble:)

Og jeg måtte fortelle om mitt sakte øyeblikk med smil og musikk.

Må jeg få by leseren av dette innlegg på en liten utfordring. Prøv å gjør det neste gang.

Det kan også skje i kassakøen eller på et legekontor. Om ingenting rundt deg skjer, om sola ikke skinner, så kan du le høyt inni deg.

Bare du husker å innta øyeblikket. God helg :)

MellomromsMarianneLovise

PS. Bildet er tatt i Trondheim, et 30 skilt har fått evig parkeringsplass midt i Nidelven.

Poesi !

Enda en HJERTEprinsesse

...ååhh.. hvilket hjerte skal jeg velge?

Foto: Marianne Lovise Strand

Hjerter og engler er laget av kunstner Siv Johansen fra Teigan i Hadsel, og ble utstilt under Vinterkleiva 2010. Massemasse herlig å se på :)

Det finnes dager...

...tida går ikke, den kommer:) (Foto:Marianne Lovise)

Javisst finnes det dager..

Av og til må man bare sette seg rett ned. Sette seg og tenke litt. Kanskje skrive ned noen punkter - eller rett og slett snakke litt høyt med seg selv.

Har dere ikke merket det. At av og ting er det litt fullt oppi hodet?

Ja, jeg vet, jeg vet at hjernen vår inni hodet vårt har en uendelig mye større kapasitet enn det som vi mennesker klarer å benytte. Et gigastort landskap der inne i hodet, som bare står uberørt.

Det er jo egentlig litt dumt? Hvorfor er det sånn egentlig?

Ja sånn kan man tenke.

Noen dager føler jeg at det er fullt i hodet. Stram badehette liksom.

Det flyter over. Man får den såkalte kaosfølelsen.

Heldigvis har jeg levd lenge nok til å vite at det går over, også denne gangen. Jeg får sitere Lillebror på det, han i filmen om Knerten " Det gåååår bra". Sa gutten med tårevåte øyne, og holdt seg beinhardt fast til setningen hans far hadde lært ham. Det gååår bra!

Så hva er det egentlig jeg skriver om nå da?

Nå skulle jeg egentlig noe annet. Men jeg har en klok venninne som har markert ordet MÅ med rød tusj. For jeg må ingenting, ikke jeg heller. Ikke hun. Og ikke dere andre.

Så bra at det finnes folk som markerer.

Så når jeg nå har skrevet dette, og starta to avsnitt etter hverandre med ordet SÅ - hva må jeg nå?

Ordet BØR liker jeg heller ikke så godt. Det klinger ikke godt, det er ikke behagelig å bruke.

Jeg ser en stor pekefinger som sier - du bør - du burde - du bør - du burde.

Det er altfor mange som sier sånn. Slutt med tøvet.

Jeg spurte Hjertet mitt idag. Og vet dere hva hjertet svarte?

Jeg VIL ha det fint - jeg vil følge GLEDEN :)

Så enkelt kan det faktisk være.

Jeg får heller overse at det koker over i hodet noen ganger. Det går jo tross alt an å tørke opp, etterpå.

Godnatt folkens. I morgen ligg en ny dag klar i senga og gleder seg til å stå opp.

Marianne Lovise Strand.

Etterskrift. Takk Carro. :)

Hjerteprinsesse i sol

Så mye å glede seg over !

Dette øyeblikket fanget jeg i morrest, da vår datter skulle ta skolebussen.

Hjertet i vinduet er laget av kunstner Siv Johahansen - og jeg ble bare så glad av å se dette synet at jeg måtte dele det med dere. (At vinduet skulle vært pusset bryr jeg meg ikke om, jeg er blitt så voksen nå at jeg ikke trenger å bry meg om det heller :) hihi)

Marianne Lovise, tekst og foto

Vandring på Kjærlighetsstien og i Livets Spiral

Se godt etter når du vandrer i steinspiralen...
Nyt utsikten fra kjærlighetsbenken..
Kos deg med kjærlighetsdikt...
Alene eller sammen med noen du er glad i ...

På yttersida av Hadseløya, nærmere bestem på Taen - finnes Kjærlighetsstien og Steinspiralen som er en ett av fire kunstprosjekt i Vesterålen kalt RÆK VI. Les og se mer om prosjektet på:

www.vol.no/nyheter/article334071.ece

Ta turer te yttersida og få en magisk opplevelse - heeelt gratis. Opplevelsen passer for store og små og er superdupert å gjøre sammen ! Vi hadde en vakker søndag der. Life is good! :)

Tekst og foto: Marianne Lovise Strand