En av mine foreldres omgangsvenner helt tilbake fra 70-tallet skrev dette diktet for lenge siden. Jeg har hatt det med meg på flyttelass etter flyttelass og tatt vare på det i mange, mange år. I dag ringte jeg og spurte om jeg kunne få legge det ut til glede for flere, og jeg fikk ja! Diktet sier meg mye om livskraft...
Himmelriket
er likt eit lite barn
som tok ei gråhåra løvetann
og bles frøa for alle vindar.
Nokre frø fall
i grus og pukk
og ein 10 tonns vegvals
klemde dei flate
under svart glovarm asfalt.
Då 3 bilvårar var køyrde
stakk det opp ein linn maidag
7 tirande gule hovud
som 12 humler
kappast om i yr glede
over nytt søtt liv.
Skrevet av Oddbjørn Hustad
1 kommentar:
Herlig - løvetannbarn er sterke!
Legg inn en kommentar