En helt ekstraordinær uvanlig fin sommersøndag i nord. Solskinn og 22 grader i skyggen. Flau vind og slappe vimpler.Vi har såkalt byggeferie hjemme i sommer. Det betyr at ferien inneholder de gode stundene, bare at de skjer hjemme. For eksempel å nyte at grunnmuren vokser. Og at huset blir lysere i drakta si enn før. Huset virker lettet over å bli kvitt den lyse litt-på-kanten-nesten-skjære-over-i-grønt fargen jeg hadde funnet fram til sist det ble malt. Og ferien er ikke så verst når vi har iskrempause oppe i stillaset hvor vi kan nyte havutsikta og livet mens bena dingler i løse lufta.
.
Ok, i hvert fall ble det framskutt en god idè om en dagstur. En pause i bygginga og malinga. Vi tok fram motorsyklene og dro avgårde.
.
DET er deilig det! Få lufta vettet og samtidig kjenne flyten og suget i djupe og lange svinger. Jeg har en litt eldre, nostalgisk og utrolig lettkjørt sykkel. Type sykkel er ikke så farlig for meg, bare jeg kan ha kjøreglede sammen med den. For følelsen av perfekte motorsykkelsvinger er ubeskrivelig herlig. Bare må ha det...
.
Yttersida av Andøya er et spektakuært stykke land. Hvis noen klarer å reise den veien uten å bli berørt, tør jeg påstå at de ikke er med - her på Jorda altså ;o) Jeg har kjørt yttersia noen ganger, og blir like bergtatt hver gang. Liksom undrende glad over tilværelsen.
.
Den dagen vi tok turen, sto det bil etter bil parkert langs kvite strender. Store og små spratt rundt i lette sommerstoffer og mellom seg og verden, og smilte mot hverandre og sola.
.
En perfekt dag for en perfekt tur :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar