Vakkermorgen

Det gjelder å fange de små, små øyeblikk av lykke i den store dagen. Stoppe litt opp, se litt ekstra godt etter. Det vakre fins, både på snøfylte dager og på vakre soldager.

Jeg stoppet litt opp i dag tidlig ved nitiden etter å ha levert min datter på skolen. Før det var vi hos tannlegen - og smilet ble stort hos oss begge da de sa. "NULL HULL" .

Sola skinte på nysnøen, lokket meg til å gå ned i båthavna på Kleiva - som vel må være en av Norges vakreste og mest spesielle :) Så med blikket etter glitter og stas i en helt vanlig hverdag. I fjæra fins alt. Lydene av vår, fuglene synger, vannet mot steinene. Deilig !

Kunne noe toppe det? Jo, faktisk. Da dette gåsetrekket kom fikk jeg levende bevis.

Våren er kommet - den ligger der. Gjemt under snøen ligger gresset og lurer, ligger tulipanknoppene klare - og snart kommer de - løvetannsolene :) Herlige bustehoder.

ha en vakker dag - den er allerede i gang. Alt godt fra Marianne Lovise Strand (foto/tekst).

Du kan åpne perleporten ...

Tanker under en askesky

Jeg ser ut vinduet. Trærne har vinterkåpa på idag. Myke, hvite klær. Vi skriver 17. april - og mange steder er Tante Vår kommet for alvor. Her var hun bare på en kortvisitt - hun svinset bare innom for å blafre litt, liksom minne oss litt på at hun kommer. Snart.

Men Onkel Vinter er større, og sterkere. Og ikke minst hvitere. Han er en grei kar han, det er ikke det. Han er en sånn type som "det er hyggelig når han kommermen deilig når han drar".

Jeg har opplevd det før. At våren kommer. Vi er lettbedte, tar fram vårsko og tynnereklær.

Små krokushoder dukket smilende opp inne ved husveggen. Bare centimeter fra den iskalde snøen. En uke med regn fikk nesten bort snøen, og vi så tendenser til grønt på jordene.

Denne uka med regn har det oppstått unntakstilstand i Norge - og flere andre steder i Europa.

Vulkanasken har reist langt. Dagens mennesker reiser svært mye. Vi er vant til at vi kan reise til Paris i morra tidlig, om vi vil. Det er bare å booke.

Nå har vi fått et stor, ufrivillig Mellomrom. Utallige mennesker venter. På å få reise hjem. På å få reiste hjemmefra. Til noen. Fra noen. Mange venter på noen. Noen venter på mange.

Selv er jeg så heldig at jeg ikke skal noen steder jeg ikke kan komme meg. Jeg har bil. Jeg skal ikke ut å fly den nærmeste tiden. Men jeg kjenner mange som nå sitter på et tog eller en buss eller på vent ett eller annet sted.

Vulkanen på Island har omprogrammert mange reiser. Kan vi tenke noe positivt om dette?

Du skulle ha sittet på sete 13 D på flyet. Kanskje møtte en hyggelig og klok gammel dame som sa deg akkurat det visdomsordet. Noe du tok med deg i håndbagasjen og videre i livet, noen ord som hjalp deg mange ganger siden. Selv om du aldri så henne igjen.

Kanskje du skal prøve å se noe lyst på din omvei. Kanskje møter du et klokt menneske på toget via Sverige. Eller hvor du nå befinner deg på vei hjem eller bort.

Og kanskje, for de som velger å avlyse reisen sin. Kanskje er det en grunn til det, noe vi bare ikke kan se og forstå akkurat i øyeblikket?

Jeg liker å filosofere litt på det - og har merket at de gangene jeg klarer å tenke slik - så skjer det interessante ting :)

Åpn opp sansene - se hva som skjer.

Jeg vurderer å gå ut i hagen å lage snøskulpturer.

Selv om de vil regne bort snart, kan de gi øyeblikksgleder av dimensjoner.

Ha en vakker helg - uansett hvor du befinner deg. Og hvis du befinner deg et sted du ikke skulle vært. Be om hyggelige overraskelser !

Marianne Lovise

Påsken ga årets første...

...solskinnsstund i solkroken ut mot havet. Nyfunnet fram under snøen. Og med ei slik utsikt, går det godt an å senke skuldrene og være menneske i denne verden :o)

Oterhimmel

Lurer ofte på om oteren er i himmelen når det bugner av passe fast puddersnø som den kan mage-ake seg ned i fjæra på?

En nabo inni været sa en gang at "en skulle vært oter om vinteren og ørn om sommeren." Det utsagnet liker jeg å smake på. Passe salt og søtt på en gang.

Jeg skriver sjeldent innom på Kaffelatter for tida. Livet mitt er litt som i en oterhimmel nå. Jeg har på en måte funnet puddersnø. Overdådig mye er det også. Og det er et artig og givende stykke vei til fjæra. Såpass langt er det òg, at døgnet har for få timer til både å skrive og være i himmelen.

Når døgnet blir lengre igjen, er jeg plutselig tilbake :o)

Klar ferdig Kvikklunsj !

GOOOOD PÅSKE !
Oi, sier jeg. Oi. Det er lenge siden jeg skrev forrige innlegg. Og enda lenger siden noen av de andre kaffelatterjentene skrev. Men sånn er livet. Alt går i bølger. Noen ganger har vi det for travelt til å skrive ned det vi har lyst til å dele. Vi tenker at nå skal jeg gjøre det. Men så kommer det ting i veien. Utsettelser.

Men akkurat nå, et par dager før påsken inntar folket - eller vi entrer påsken - fikk jeg lyst til å fabulere her på bloggen.

I boden vår ligger Kvikklunsj. Rema selger 4-pakninger for prisen av det en koster. Vi oppfordres til å hamstre. Vi legger opp 2 firepakninger med Kvikklunsj. Påsken er jo lang. Og man vet jo aldri. Man kan aldri vite hvor mange turer det blir. Eller om det blir dritvær sånn at man kan sitte inne å drikke kakao og spise Kvikklunsj.

Appelsiner er også hyperbillige nå. Sju kroner kiloen. Hvordan er det mulig? Gode er de også.

Vi putter i posen. Dobbelt så mange som vi egentlig trenger. Men de er vakre å se på. Orange, store runde goinger. De pynter i boden.

Det samme gjør påskeliljene. Også de kjempebillige, det er bra. Da kjøper vi tredobbelt så mange og lager en vakker dekorasjon. De lever ikke så lenge - så derfor ser jeg på de med et smil hver gang jeg passerer dem. De står så stolte og gule der, lyser mot oss - minner om at våren er rett rundt hjørnet.

Jeg leste i lokalavisa forleden at snøklokkene er kommet. Ja, tenk det - blomster er så ufattelig fascinerende. Tenk, der kommer de - rett opp av den iskalde snøen. De strekker seg mot sola - og oss. De er vakre.

Det er altfor mye snø i hagen vår ennå til at krokusen kan stikke hodet fram. Men jeg vet de er der, under alt sammen. Den vet det også. At snart, snart skal den stikke hodet fram, varme det lilla hodet i sola. Alt ligger der der, gjemt under snø, som Dollie sang en for lenge siden.

Gåsungene. Se dem. Smil til dem. De er så fine. Dunete, kjenn på dem.

Når de er ferdige med å være gåsunger vet vi at de blir grønne blader. Vi bare vet det. De vet det også. De ligger inni der, inni den kalde, brunsorte greina og bare vet at de skal ut.

Sånn gjentar årstidene seg. Det er godt å vite.

Jeg har vært på en skitur langs fjæra i ettermiddag. Nydelig luft, litt skarp - og fargene på himmelen har en anelse april i seg. Det er stille. En og annen båt seiler forbi. Den vakre, glitrende snøen - det er alltid mulig å lage sine egne løyper.

Du kan velge. Hver dag har du nye valg. Prøv det. Gå en ny vei. Prøv noe annet en av dagene i påsken, velg en annen løype enn du pleier.

Og - gå lenger. gå litt lenger enn du tenkte. Kanskje venter overraskelsen nettopp der.

GOD GUL PÅSKE TIL DERE ALLE !

Marianne Lovise Strand

Eksotiske Vesterålen

På vei hjem fra Andenes til Kleiva fikk vi det ene fantastiske synet etter det andre. Er dere klar over hvor vakkert det faktisk er i Vesterålen? (Foto:Marianne L. Strand)

Sakte øyeblikk ......

La tida flyte....noen ganger. La det være mellomrom.

Noen ganger oppstår Mellomrom. Når Mellomrom oppstår uforutsett har vi to valg.

Vi kan irritere oss over minutter vi må vente på noen, på maten, på kaffen, på bussen.

Eller - vi kan nyte de magiske mellomromsminutter.

Igår skulle jeg møte en sjarmerende venninne. Hun har baby, og var kanskje 11 minutter forsinket. Jeg gikk ut av bilen. Snøen slutta å dale ned. Sola kom plutselig. Det var nesten varmt på kinnene et lite øyeblikk. Jeg sto midt i byen, med torsdagstrafikken durende i alle retninger. Så la jeg merke til at ei dame i en bil vinket. Ei eldre koselig dame jeg ikke har sett på lenge. Så spaserte noen forbi og smilte. En afrikaner kom syngende forbi, uanfektet av at jeg sto der. Han så glad ut - så ut som han hadde gode bilder i hodet. Akkurat som jeg hadde.

Jeg tenkte med ett. Så fint å bare få en melodi midt i et mellomrom. Av en helt ukjent person.

Med ett var mellomrommet over. Min venninne ankom, og vi hoppet inn i en artig og inspirerende snakkeboble:)

Og jeg måtte fortelle om mitt sakte øyeblikk med smil og musikk.

Må jeg få by leseren av dette innlegg på en liten utfordring. Prøv å gjør det neste gang.

Det kan også skje i kassakøen eller på et legekontor. Om ingenting rundt deg skjer, om sola ikke skinner, så kan du le høyt inni deg.

Bare du husker å innta øyeblikket. God helg :)

MellomromsMarianneLovise

PS. Bildet er tatt i Trondheim, et 30 skilt har fått evig parkeringsplass midt i Nidelven.

Poesi !