Hei, du der! Ja – det er jo akkurat deg jeg snakker til. Jeg er så nysgjerrig. Lurer nemlig på hva som er dine ALLER BESTE MELLOMROM?
Er de gode? Er de fredelige? Eller lattermilde, deilige, kule, fantastiske eller til å spises opp ? Er de helt musestille eller støyende elleville?
Hva? Har du ingen mellomrom…!?!? Er det så travelt? Så mye du MÅ gjøre, sier du? Men…..åffer det, da?
Før jeg flytta til Vesterålen, var jeg skikkelig travel. Mye og ofte. Hadde hele kalenderboka full av ting å gjøre, saker å huske, mennesker å møte osv. Likevel tok jeg mange lange deilige mellomrom. Jeg leide rimelig hytte både på fjellet og ved sjøen for å komme opp og ut og lage meg luftige mellomrom. Til daglig bodde jeg på flate furumoen, kan du si. Med en utsikt som stort sett besto av en overvokst granhekk, mine egne blomsterbed og et industribygg.
Her i Vesterålen har jeg ikke lenger behov for hytte på fjellet eller hytte ved sjøen for å få luft og mellomrom. Fjellet og havet fins jo rett utafor døra! Det er jo rett og slett fantastisk! Pøh - nok en tullete søring, tenker kanskje du… Men helt ærlig banna bein, folkens! Vesterålen er utrolig EKSOTISK. Fantastisk. Vakkert. Rått. Vilt. Fargerikt.
Unntatt for Vesterålinger, kanskje? …Ok, ikke alle. Men for en god del av oss her nord. Det er så lett å glemme hvor flott vi har det. Andre ser akkurat dèt mye bedre, enn oss som lever midt i all denne vakre naturen til daglig. Vi blir nesten bortskjemte! Eller sett på en annen måte er vi kanskje ikke bortskjemte, heller? Kanskje er vi bare kjempelure og supersmarte. Som bor HER i stedet for i store byer eller i dype daler og trange fjorder eller i tjukkeste skogen?
Jeg håper at du òg, hver dag når du går ut døra hjemme, stopper opp på trammen noen sekunder og trekker pusten og ser deg rundt på de flotte fjella og smiler til deg sjøl og verden i pur glede over hvor vakkert det er. Til alle årstider og i alle værtyper!
Tenk å være så griseheldig å få oppleve slik rå og vill natur som fins rundt oss her i Vesterålen. Det er mer enn nok til å lage dagen god og rik. Altså, såfremt jeg husker å ta meg noen mellomrom og virkelig suge det inn. Det kan være så utrolig lite som skal til for å løfte dagen: Hilse en snatrende plogformet gåseflokk på tur nordover. Smile til en påskelilje som nikker solblankt og gult. Kjenne to barns jublende glede over vårens første sykkeltur. Se trærnes lysegrønne museører strutte villige og sterke ut av knoppene sine. Småfugler som kvitrer og leker med lufta og hverandre. Lukta av vår. Spretne lamunger - yre over å være til.
Kanskje er dine aller beste mellomrom fortsatt uprøvde? Hvem vet? Et av mine favorittmellomrom, er å ligge i lyngen oppi fjellet og snuse inn den gode lukta av varm lyng og se på skyene som farer over himmelen mens tida og verden går sin hektiske gang et helt annet sted...
JAAA til å lage seg verdens beste mellomrom. Ofte. Hvorfor ikke, forresten?
(Bildet viser ivrig lyngdigging en vårdag)
Noen ganger, noen ganger er dagen grå og vi henger med
At midt i det grå, kommer det fargerike dager, etterpå:)
